Fra handelslag til grendehus

Gjengitt fra Årboka 2009 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Fra handelslag til grendehus

AV BJØRG HERNES

Småbutikkene kveles stadig av store kjøpesentra. Så var også tilfelle med nærbutikken på Midtsand. Her forteller Henry Malvik historien om de to butikkene på Midtsand, helt til den siste ble overtatt av Midtsand Vel og omgjort til grendehus.

Henry Malvik var styreleder i Malvik Samvirkelag, tidligere Handelslag, i perioden 1964 – 70 til de gikk inn i Trondos. Han ble deretter kretsleder for Malvik krets av Trondos.
Han forteller at han har brukt mange dager på å gå gjennom absolutt alle de gamle papirene for Malvik Samvirkelag og Midtsand Handelslag.
Det var metervis med reoler i flere høyder. Jeg fant for eksempel prislister fra 1935. Det var artig å se, men det har ikke noe for seg å ta vare på slikt. Det som er viktig å ta vare på ligger i Statsarkivet, forteller Malvik.

Midtsands butikker

Handelen på Midtsand startet med Beret Gjervan i det store huset nedenfor jernbanestasjonen ved den gamle riksvei 50.
Det var fru Gjervan som drev butikken, sannsynligvis også litt for egen regning, mener Henry Malvik.

I 1937 ble Midtsand Handelslag stiftet, i Beret Gjervans lokaler, med femti kroner måneden i husleie. Den 26. november i 1937 ble Gunlaug Ottem ansatt som den første handelslagsbestyreren, en stilling hun hadde til hun giftet seg i 1946. I 1939 ble det vedtatt at Midtsand Handelslag ikke skulle være et selvstendig samvirkelag, men en filial under Malvik Samvirkelag, kalt Malvik Samvirkelag, Avd. 2. Beret Gjervan fortsatte som ekstrahjelp i butikken i alle år, men sa opp i 1955, da den nye butikken ble tatt i bruk.

Som en kuriositet kan nevnes at det i styremøte 22. desember 1938 ble vedtatt å bevilge samvirkelags bestyrer­innen kr 20 i julegratiale og ekstrahjelpen kr 10, for utbeta­ling på julaften. Det ble også vedtatt at butikken skulle stenge kl 14.00 på julaften og kl 17.00 i mellomjula.

Krigen

Under krigen var det russiske krigsfanger i militærleiren på Midtsandtangen. Gunlaug Ottem fikk en dag besøk på butikken av to utsultede, russiske fanger. Hun ble redd, og kastet til dem et brød for å bli kvitt dem. Utenfor begynte russerne å slåss om brødet, og det ble oppdaget av de tyske vaktene. Dette ble ikke tatt nådig opp, og frøken Ottem ble sendt i fengsel i Trondheim.

Fra oppholdet i kvinnefengselet har hun fortalt at de fikk gå ut i luftegården en gang per dag, og da byttet kvin­nene på å dekke for hverandre, så ikke de tyske vokterne skulle se dem, mens de gikk på do på det åpne utedoet ute på gårdsplassen. Inne på rommet sto det nemlig bare ei dobøtte med lokk på borte i et hjørne, og denne unngikk de lengst mulig å bruke.

— Gunlaug Ottem

Gunlaug Ottem delte celle med blant annet ei ung jente fra Frosta, som hadde rakt tunge til en tyskertøs. Inne på den lille cella gikk jenta fram og tilbake, fram og tilbake, mens hun telte skrittene sine og innbilte seg at hun var på vei til fest på Frosta. Hun ble seinere sendt til Tyskland, hvor hun døde. Frøken Ottem skulle egentlig også sendes til Tyskland, men slapp, ved hjelp av kjentes kjente, ut igjen fra fengselet etter noen få dager.

Gunlaug Ottem, som bodde hos Beret Gjervan, hadde en schfferhund, Trajan. Denne ble beslaglagt av tyskerne. Hun ba pent om å få beholde hunden fordi hun trengte en vakthund på butikken. Dette blåste tyskerne bare av. Hun kunne ha en katt til å passe på butikken, sa de.

En nabo fikk seinere øye på hunden i Trondheim sammen med noen tyske soldater. Han ropte «Trajan», og hunden spisset ørene og logret. Han fikk straks en skarp korreks av tyskerne, og krøp sammen ved føttene til sin nye eier.

Ny butikk

Den gamle butikken lå nedenfor jernbanestasjonen, ved den gamle riksvei 50. Det ble etter hvert bestemt at butikken skulle flyttes opp til den nye riksveien, nå gamle E6. Henry Malvik har funnet ei liste over lokale skogeiere med almen­ningsrett som leverte tømmer til bygging av den nye filia­len, som sto ferdig i 1955. Det er dette huset som nå er Midtsand Grendehus.

I styrets årsberetning for 1955, står det at filialbygget ble tatt i bruk før jul: «Det koster slik som det står ca. 70.000 kroner. Det er ydet 871 timer frivillig arbeide fra medlemmenes side, foruten at enkelte har gitt endel tøm­mer». Det ble arrangert innvielsesselskap for den nye filia­len på Lidskjalv på Malvik 29. oktober 1955, «for de av lagets medlemmer om har vært med og ydet en viss person­lig innsats ved dette bygg», som det står i innbydelsen.

Etter en del år ble det bygget et fryseri like ved filialen, hvor kundene kunne leie frysebokser. Fridtjof Malvik, som da var bestyrer på filialen, hadde litt oppsyn med fryseriet. Fryseriet ble egentlig bygget litt for seint, for folk flest hadde allerede egne hjemmefrysere da, mener nærmeste nabo, Petter Lillesand.

Nye bestyrere

Sverre Widerøe tok over bestyrerstillingen etter frøken Ottem, og han flyttet også med da filialen fikk nye lokaler. Etter ham fulgte Fridtjof Malvik, og deretter tok Birgit Sunde over. Hun fortsatte som filialbestyrer helt til filialen ble nedlagt, da flyttet hun over til Malvik Samvirkelag.

Nedleggelse

Malvik Samvirkelag, Avd. 2, var midtsandfolkets butikk. Folket ville ha butikken, men det var ingen særlig utbygging og lite tilvekst på Midtsand, i tillegg til at det etter hvert bare ble småhandel der. Folk foretok storhande­len i større varehus, og ettersom små butikker er sårbare, ble filialen nedlagt.

Til tross for styrets oppfordring til, og håp om, «at også medlemmene nå innser nødvendigheten av å slutte enda mer opp om laget, la det derfor bli en skam å gå andre steder og kjøpe det du kan få i din egen forretning», sviktet kundene.

Våren 1979 gikk administrasjonen i Trondos inn for nedleggelse. I styremøtet ble det foreslått et halvt års prøve­tid for å se om forholdene bedret seg, men på representant­skapsmøtet høsten 1979 ble nedleggelse endelig vedtatt, med 21 mot 9 stemmer.

Butikkdamene

Mange lokale husmødre ble i kortere perioder hyret inn som ekstrahjelp på filialen på Midtsand.

Turid Bonaunet, nå Gjølmesli, fra Malvik ble som ung­jente ansatt som butikkdame på filialen på Midtsand i 1957. Hun jobbet ett år sammen med Sverre Widerøe, til han døde

i 1958, og deretter sammen med Fridtjof Malvik, helt til hun giftet seg og sluttet i 1965.

Turid forteller at filialen var en selvbetjeningsbutikk, noe hun mener var sjeldent den gang. Hun arbeidet mye alene, og da hadde hun ansvaret for butikken, og måtte ordne med alt, blant annet bestilling av varer. Innbrudd var det stadig også, minnes hun. Butikken lå jo så nært veien. Hun minnes at de en gang stakk av med hele safen. Det var stor sorg blant kundene da de fikk vite at hun skulle slutte.

«Det var mye trivelig folk på Midtsand, og jeg var sammen med alle. Jeg besøkte dem alle etter tur, jeg drakk kaffe hos dem, jeg passet barn og jeg krøllet hår. Jeg over­nattet til og med hos enkelte. Vi var godt sammensveiset».

Den dagen Turid sluttet ble det rene begravelsesstem­ningen på butikken.

«Jeg sto ute på lageret og skreik sammen med alle som kom for å si adjø. Jeg kom meg ikke inn på butikken i det hele tatt den dagen», forteller Turid Gjølmesli.

«Ja, hun var svært godt likt på Midtsand og en popu­lær butikkdame. Det var stor sorg blant kundene hennes den dagen de fikk vite at Turid hadde sagt opp og skulle slutte», bekrefter Henry Malvik.