Gjengitt fra Årboka 2019 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV
Fornminner på Bostad
Av Joralf Halgunset
Til et godt stykke fram på 1900-tallet var området ved Bostadkrysset et lite senter i Markabygda. Da fantes her sagbruk og meieri, og her var et knutepunkt med veiforbindelse til Sjøbygda, Forbordsgrenda, Hønstad og videre til Jonsvatnet. Veiskillet var også et treffsted for ungdommer i nærområdet på denne tida.
Men sannelig tyder flere kulturminner i området på at her har det og holdt til folk i fjerne tider, og at området ved Bostad kanskje var å betrakte som et senter i den tida keiser Nero styrte i Romerriket, det vil si i den tida som av fagfolk blir kalt for jernalderen, fra ca 500 år f. Kr. til 500 år e. Kr., og kanskje enda lenger tilbake. Grunnen til at en kan si det er alle de fornminnene fra denne tidsbolken som en har funnet i området Bostad – Kvegjerdet (Kvegjardet).
Som mange vil vite, er det mange funn av fornminner i Malvik. Slike er blant annet omtalt i bygdebøkene. Funnene forteller om at det har bodd folk her fra lang tid tilbake, og Saxe på Vik er et navn vi kjenner blant annet fra Sorres kongesaga.
Av relativt ny dato er det funnet flere gravminner i området Bostad. Dette er fornminner som kanskje ikke er så godt kjent ennå. Her skal vi omtale fire slike fornminner: Dette er Malvikskjoldet, gravhaugene på Kvegjerdet og Bostad og skålgropene på gården Kvegjerdet.
Malvikskjoldet
På midten av 1980-tallet ble det funnet et gravminne på et område opprinnelig tilhørende Bostad, men som nå ligger på boligeiendommen Bjørkli. Den finner vi i bakkene opp fra krysset mellom Markabygdveien og veien opp fra Elvdalen. Funnet ble avdekt og gravd ut i 1988 av arkeologer fra Vitenskapsmuseet i Trondheim. Det de fant, var det fagfolkene betegnet som en typisk mannsgrav med fullt våpensett. Funnet ble i sin helhet levert til Vitenskapsmuseet. Det som gjorde dette funnet spesielt verdifullt var at de fant rester etter et våpenskjold. Og det spesielle er at de ved grundig undersøkelse kunne slå fast at skjoldet hadde vært blåmalt. Og malte skjold er det ikke funnet mange av i Norge. I en artikkel i fagtidsskriftet Spor forteller arkeolog Britt Eli Thingstad om funnet og om arbeidet med å undersøke hva slags skjold dette var.
— en tynn treplate
Hun orienterer om slike skjold og skriver bl.a: «Skjoldene fra denne tiden i Skandinavia kan ha forskjellig form, men vanligvis er de runde. De består av en tynn treplate, oftest satt sammen av flere bord, det såkalte skjoldbrettet. I sentrum er det skåret ut et hull med et trehåndtak tvers over, og for å beskytte neven er det på utsiden festet en «hatt», en skjoldbule, av jern eller bronse, Trehåndtaket kan ha metallbeslag og være surret med lærstrimler. Skjoldbrettet har gjerne beslag langs kanten eller langs brettborden til forsterkning og pynt. Det er funnet skjoldbrett som har vært trukket med lær og malt i friske farger, og dette sammen med forgylling og forsølving av buler og beslag viser tydelig at skjoldet, i tillegg til å ha en forsvarsfunksjon, også fungerte som et statussymbol».
— skjoldet
Det som var igjen av skjoldet som ble funnet på Bjørkli-eiendommen var skjoldbulen som var relativt godt bevart, rester av håndtakbeslaget og en mengde fragment av kantbeslaget rundt skjoldbrettet. Ved hjelp av restene av kantbeslaget kunne de fastslå at tjukkelsen på brettet hadde vær 0.6 cm og laget av bord av løvtre. Selve brettet var ca 0.95 cm i diameter. Oversida hadde vært trukket over med skinn, og de kunne fastslå av analysen de gjorde, at dette skinnet hadde vært blåmalt. Det var ved den grundige undersøkelsen av skjoldet at de fant rester etter blå maling på håndtakbeslaget.
Dette funnet var noe fagfolkene betegnet som en sensasjon. Tidligere var det funnet bare to malte skjold i Norge, I fagmiljet blir derfor dette skjoldet nå kalt for Malvikskjoldet. Blåfargen som er brukt, kalles for egyptisk blå, og stammer opprinnelig fra Egypt som navnet antyder, og det blir hevdet at denne fargen har vært kjent og i bruk helt tilbake til ca 2600 år f. Kr.

En kriger slik han kan ha sett ut.Tegning kopiert fra Britt Eli Thingstads artikkel «Fargerike spor fra en fjern fortid, laget av Anne Sommer-Larsen
Gravhauger på gården Kvegjerdet
På gården Kvegjerdet er det en historisk interessert og våken grunneier – Karl Erik Lium. Høsten 2001 tok han kontakt til Kulturavdelingen i fylkeskommunen. Han fortalte at han hadde observert noen forhøyninger i terrenget øst og nord for husa på gården, og han mente det var grunn til å anta at dette kunne være gravhauger. Ganske kjapt kom det fagfolk fra fylkeskonservatoren for å se på forholdene, og de kunne da raskt slå fast at det her virkelig var gravhauger.

Registreringen av funnet ble gjennomført våren 2002. Da ble samtlige gravhauger kartfestet. Til sammen 21 gravrøyser ble registrert, spredt over området Haugan, en åsrygg som er et beiteområde øverst på eiendommen.

Arkeologene laget en rapport om arbeidet der hver enkelt røys er avmerket på et kartblad og kort beskrevet: Arkeologisk rapport re: Arkivsaksnr. 200205199-2, av Knut H Stomsvik. I rapporten nevner Stomsvik at det godt kan hende at det enda kan finnes kulturminner i form av lave røyser, overgrodde steinsettinger eller flatmarksgraver i området som hittil er blitt oversett.
Gravminner også på Bostad
Av enda nyere dato er det funnet gravminner på Bostad, både Bostad Østre og Vestre, gnr. 25, bnr. 1 og 2. Dette er funn som ble gjort ganske tilfeldig av en kar fra Malvik som var på sopptur i området. Det er ikke dumt å løfte blikket litt selv om det er sanking av sopp eller bær som er hovedformålet med turen! Det gjorde Torkel Ystgaard, og han merket seg formasjoner som han mente var menneskeskapte.
Han meldte fra til fylkeskommunen i august 2016. Han ble med på befaring sammen med Anne Haug fra fylket. Befaringen der de brukte moderne undersøkelsesmetoder, ga resultatet åtte nye gravminner, fordelt på tre steder. Gravhaugene er av ulik form, noen er runde andre er langhauger og én er stjerneformet. Alle haugene er bygd av jord, og de fleste ligger i dag i tett skog. Området her har vært kjent fra mellomkrigsåra for funn av fornminner, men de har ikke vært undersøkt nærmere før nå.
Særlig gravfeltet som viser tre varianter fra jernalderen, både rundhaug, langhaug og stjerneformet haug samlet på ett sted, er verdifullt.

Hans Marius Johansen som har laget rapporten fra kartleggingen av gravhaugene på Bostad, nevner og at det er gode muligheter for å finne flere fornminner på den ryggen der gravhaugene på Kvegjerdet er registrert, og han nevner også at det ble fjernet en gravhaug nær Bostadgårdene rundt 1930.
Skålgroper
I 2009 la Karl Erik Lium merke til noen groper i berget like ved husa på garden Kvegjerdet. Han kontaktet Vitenskapsmuseet i Trondheim som året etter kom på befaring. De kunne slå fast at det her var tale om det som blir betegnet som skålgroper.
Hva er en skålgrop? Selve navnet sier jo litt om formen, men hva slags betydning eller funksjon har slike groper? Med bistand fra folk ved Vitenskapsmuseet er vi i stand til å gi en kort orientering om skålgroper som fenomen: Skålgroper er en form for bergkunst. Disse gropristningen kan på mangt sammenliknes med helleristninger. Skålgropmotivet er globalt, det vil si at en finner slike groper i flere land, både i Norden og ellers i Europa. Fagfolk og andre har spekulert på hva slags funksjon disse skålgropene kan ha hatt. Her er det flere ulike teorier, og fagfolkene er på usikker grunn.

— gropristningene
Sonja M Inselset har i en artikkel nevnt en del typiske trekk ved alle gropristningene: De «… ligg alle i ope lende, fritt eksponert mot sol og himmel og med vidt utsyn over området rundt eller mot andre gropristni ngslokalitetar. I seg sjølv er gropristningane lite spektakulære, men vi kjenner ikkje til den krafta som opphavelg låg i dei. Vi kan på ingen måte tenke oss dei rituale som må ha vore ein del av hogginga av gropene og som kanskje vart repeterte årleg eller ved visse høve.
Vi veit heller ikkje om der var konstruksjonar som markerte gropristningane på nokon måte, eller om krafta som låg i gropene var tilstrekkeleg til at dei «fungerte» og var synlege for folk. Vi veit ikkje om dei hogg gropene for seg eller mot dei andre, eller kanskje det var ei blanding». Inselset nevner og at skålgroper er et gammelt symbol, og at slike symbol var i bruk allerede i steinalderen.
— som beiteområder
Etter funn av skålgropristninger ulike steder er det to hovedteorier som synes å dominere. Den ene teorien går ut på at gropene ble laget i områder som ble benyttet som beiteområder, og at ristningene kanskje har fungert som en markering av bruksrett til området. Den andre teorien dreier seg om at gropene ble hogd som en del av et rituale ved gravlegging i haug. Denne siste teorien kan stemme med funnet på gården Kvegjerdet. Her ligger skålgropene nær gravhaugene som er funnet der. Skålgropfunnene ved Kvegjerdet ble kartlagt og dokumentert høsten 2014 av Vitenskapsmuseet i Trondheim. De fant da i alt 173 skålgroper på eiendommen, fordelt på sju ulike bergflater, ikke langt unna gravhaugene sør og øst for husa på gården. Det ble laget en egen rapport om arbeidet som ble utført og funnene om ble gjort:
NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport 2015/6, Magnar Mojaren Gran og Eva Lindgaard. Dokumentasjon av skålgropfelt, Kvegjardet, Malvik, Sør-Trøndelag.

Dersom en tenker seg at gropene er hugget i samband med gravlegging i haug, så kan disse gropene på Kvegjerdet tidfestes til jernalderen. Men en kan ikke utelukke at gropene, i alle fall noen, er enda eldre, og kanskje stammer fra bronsealderen, og at gropfeltet er laget i et tidsspenn på flere hundre år.
Stor takk til Magnar M Gran som hjalp en amatør godt på vei i stoffet.
Referanser:
Britt Eli Thingstad: Fargerike spor fra en fjern fortid, undersøkelser av Malvikskjoldet. Tidsskriftet Spor, Museumsforlaget.
Knut H Stomsvik: Registrering av gravfelt fra jernalderen. Arkeologisk rapport 027910, Sør-Trøndelag fylkeskommune, 2002.
Hans Marius Johansen: Nye gravhauger på Bostad i Malvik. Arkeologisk rapport 066273, Sør-Trøndelag fylkeskommune, 2016.
Sonja M. Innselset: Skålgropene i Valdres og indre Sogn – ikkje berre «stølristningar». Fra funn til samfunn Jernalderstudier tilegnet Bergljot Solberg på 70-årsdagen. Universitetet i Bergen Arkeologiske skrifter, 1982.
Magnar Mojaren Gran og Eva Lindgaard: Dokumentasjon av skålgropfelt, Kvegjardet, Malvik, Sør-Trøndelag. Arkeologisk rapport 2015/6 NTNU, Vitenskapsmuseet, 2015

