Fjørstadåsen husmannsplass

Gjengitt fra Årboka 2011 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Fjørstadåsen husmannsplass

AV BERIT OG MARIANNE AARSTRAND

I forbindelse med kulturminnedagen i 2011 gikk vi på leting etter skjulte skatter og spor i terrenget.

Vi la turen forbi Fjølstadtrøa, opp turstien, tok til høyre der den deler seg og fortsatte mot Jobu og karussdam­mene. Inne i skogen, inn til høyre, like ved stien, der det er et ganske stort hull med vann i, kan du finne rester etter Fjølstadåsen husmannsplass. Tar du en nærmere kikk på dette hullet vil du oppdage at det har vært en brønn, du kan fortsatt se steinmurene rundt kanten.

Fjølstadåsen var en plass under gården Fjølstad. Vi finner den omtalt allerede i folketellingene fra 1801, da Jon Jonsen Malviktrø, født 1763 og kona Beret Henriksdatter Torpsagen, født 1767, var husmannsfolk her. Vi kjenner til to sønner, Jon, født 1792 og Henrik, født 1801. I tillegg bodde det ei fattig enke som het Eva Andersdatter på plassen en tid. Jon Jonsen døde i 1827 og Beret Henriksdatter i 1840.

Sønnen Jon giftet seg med Johanna Olsdatter, født 1786, og overtok plassen etter foreldrene. De hadde 4 barn, Johan, født 1816, Ole Andreas, født 1820, Jonetta, født 1826 og Magnhild, født 1830. Jon døde allerede i 1843 av matfor­giftning. Enken Johanna døde i 1862.

I Bygdebok for Malvik finner vi ut at et av husene på Fjølstadåsen ble kjøpt av Ole Olsen Stor-Malvik og flyttet til plassen Malviktrø rundt 1860. Hvorfor de solgte et av husene, kan vi jo bare spekulere i, men lite med penger er vel en sannsynlig årsak.

— for å få mat og såkorn

På begynnelsen av 1860-årene kom det en serie med uår, 6 i tallet. Det var harde tider for alle, og mange valgte å dra til Amerika. De som ble igjen gjorde så godt de kunne for å få mat og såkorn.

Sønnen Ole Andreas var neste bruker. Han giftet seg med Marta Katrine Johansdatter Nybrudal. Vi kjenner til 2 barn, Karen Jonetha, født 1852 og Ingeborg Anna, født 1859. Ingeborg Anna døde allerede i 1863 av «halsesyge». I til­legg hadde de en fostersønn, Karl Albert, født 1858, og en losjerende dagarbeider i følge folketellinga i 1865. På denne tida fødde plassen 2 kveg, 4 sauer, 1 gris og sådde ‘A tønne bygg, 1 tønne havre og satte 2 1/2 tønner poteter. (1 tønne kom ca 140 1, og 1 tønne poteter ca 100 kg)

I 1875 hadde husmannsfolket 3 pleiebarn til fostring og et fattiglem boende. Plassen fødde da 1 ku, 5 sauer, 2 svin og sådde ‘A tønne bygg, 2 tønner havre og satte 2 tønner poteter.

— med jord varierte forholdene

Blant husmenn med jord varierte forholdene. Noen steder hadde de bare plass til litt potetjord, mens andre steder kunne husmannen fø en hest, 3 – 4 kyr, noen sauer eller geiter. Det vanligste var 1 – 2 kyr, et par-tre småfe og 3 – 4 mål kom- og potetåker. Så denne plassen var et sted midt på treet, ikke blant de rikeste, men heller ikke av de mest fattigslige.

I folketellingene fra 1891 bor Ole og Marta Katrine på plas­sen sammen med datteren Karen Jonetha, som driver med veving og sying som dagarbeid. Hun fikk i 1886 en sønn, Johan Gustavsen, som bor på plassen.

Tre til omtales: Serine Karlsdatter f 1866, som er syerske for egen regning, Anna Andreasdatter, født 1876, som er til forsørgelse, og en Nikolai Eliassen, født 1841, «udsat sinds­syg» fra «Rotvolds asyl», opprinnelig fra Balsfjord i Troms.

Karen Jonetha ble i 1898, gift med enkemann Anders Torstensen i Fjølstadtrøa. Hun tok med seg sønnen Johan og flyttet ned dit.

Johan finner vi igjen i folketellingen fra 1910. Da går han under navnet Johan Fjølstad, er gift med Brynhild Olsdatter, har 2 barn Anders, født 1908 og Maren, født 1910, og er gårdbruker på gården Ustmyr på Leinstrand.

— siste brukerne

Marta Katrine og Ole Andreas var de siste brukerne på Fjølstadåsen. Marta Katrine døde av kreft i 1897 og Ole Andreas døde i 1899. I folketellingen fra 1900 er det ingen opptegnelser om plassen lenger.

Turen på kulturminnedagen i år avslørte at en kan se rester av brønnen, fire hustufter og tuntreet ikke langt fra stien. Plassen ligger på en liten lysning i skogen, og er delvis overvokst av skog og mose. Myk skogbunn med tett gress rundt hustuftene og ned i skråningene vitner om gode vekstforhold der oppe i åsen. De har antakelig også hatt en flott utsikt. Man kan lukke øynene, og prøve forestille seg hvordan det kan ha sett ut uten alle trærne, med gresskledde skråninger, kom- og potetåkrer.

Kilder:
Bygdebok for Malvik bind 2,
Folketellingene i 1801, 1865,1875, 1891, 1900 og 1910. Kirkebok for Malvik kirke 1727-1910