Finnheim

Gjengitt fra Årboka 2017 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Finnheim

AV BERIT VIKHAMMER OG ANNE-MARI JENSEN LJUNGBERG

Finn Normann Jensen, født 1919, gift med Aase Marie, født 1918, kjøpte gården Fevold i Malvik i 1968. Da hadde Petter og Regina Fevold hatt gården siden 1935. Gården var opprinnelig en husmannsplass under Leistad mellom, men ble kjøpt fri i 1861. Petter og Regina fikk ingen barn, derfor ble gården solgt.

Finn var en av fem brødre som vokste opp i Singsakerbakken 6 i Trondheim, og Finn ble den som tok over husene etter foreldrene Rudolf og Petra Jensen. Denne eiendommen ble ekspropriert av Norges Tekniske Høgskole i 1970-årene, og dette førte til at Finn ble malvikbygg. Men familien hadde da lenge hatt tilknytning til Malvik. I 1917 hadde Rudolf bygget hytte oppe i bakken ved Kvegjerdsplassen. Mange i bygda husker godt denne hytta.

Anne-Mari Jensen Ljungberg, barnebarn av Petra og Rudolf og datter til deres eldste sønn Arvid, har samlet informasjon om slekta si i et hefte som sist ble gitt ut i revidert utgave i 2008.

Jeg har plukket litt fra det heftet hun har kalt «Historikk og minner for Finnheim».

Her kommer et utdrag fra heftet:

«Finnheim ble bygget i 1917 av Rudolf Jensen. Tomta var kjøpt fra gården Kvegjerdet. Huset ble flyttet fra Sjøvold og oppsatt av Rudolf og hans bror Ole med god hjelp av svogeren Jakob Jakobsen m.fl. Det ble plantet bærtrær og dyrket poteter.

Etter hvert som sønnene stiftet familie, ble hytta utvidet slik at hver familie hadde sitt eget soverom. Det ble også bygget et anneks.

Om sommeren bodde familien mye på Finnheim, her dyrket de poteter og plukket bær. Da krigen brøt ut i 1940, flyktet hele familien ut av byen og til Finnheim. Ettersom jeg er født tre dager etter at krigen brøt ut, har jeg hørt mange historier om denne første krigssommeren på Finnheim. Jeg var første barn i familien i min generasjon, og det var mange tilskuere når jeg ble stelt og byttet på. Kan tenke meg at min mor fikk mange «gode råd» når det gjaldt barnestell.

Det kom flere barn til i familien. På sommerbilder fra Finnheim ser man at det yrer av folk, barn foreldre og de eldste.         

— Finnheim i 1943

Mathilde og Bjarne feiret bryllup på Finnheim i 1943. Det var midt under krigen. De hadde fått tak i fårekjøtt til fårikål til bryllupsmiddagen. Kjøttet ble imidlertid beslaglagt av tyskerne og gode råd var dyre. Det hele løste seg da de fikk tak i okse (ku?-)kjøtt hos en bonde på Malvik, og gjestene kunne serveres «ku-i-kål».

På Finnheim tilbraktes også en del påskeferier. Jeg lærte å renne på ski ned bakkene mot Kvegjerdsplassen, det var på Finnheim jeg var på min første «alenehytteferie» sammen med en venninne et par påskedager, og jeg var på min aller første offentlige fest på Vidarhall.

Broren min, Roar, fikk sin første fisk i bekken nedenfor hytta. Han forteller at han kanskje var fem år og fikk gå alene for å fiske (sikkert etter mye masing). Den strenge beskjeden var å stå på brua og fiske fra den. Roar var en meget aktiv og livlig krabat, og mor og far var nok redd han skulle ramle i bekken. Fisk fikk han, men han visste ikke hvordan han skulle få den av kroken. Han bar og slepte stang og fisk etter seg opp til hytta. Hvordan den stakkars fisken så ut, kan man vel bare tenke seg.

— trøa

På andre sida av Finnheim var «trøa», et innhegnet område der det gikk krøtter. Det var fryktelig spennende å gå på tur der, og for barn virket området veldig stort. Det strakte seg ned til bekken, og der vokste det gule og blå fioler. En gang var Signe Knudsen (en hyttevennine) og jeg på tur i trøa. Plutselig visste vi ikke riktig hvor vi var og fikk nok litt panikk. Etter å ha gått og sprunget lenge, sto vi plutselig ved gjerdet mot hytta. Da ble vi så glade at en av oss (jeg husker ikke hvem) sa: «Vi må takke Gud for at han hjalp oss hjem». Og så ble det. To jenter i 7-8 årsalderen knelte ned og takket.

Når vi gikk fra Finnheim og oppover veien, kom vi først til Buset, som var nærmeste nabo. Lenger opp kom vi til Bostadgården der vi hentet melk. Videre kom vi til krysset opp mot Sjøvold. I nærheten der hadde Frelsesarmeen sommer koloni for barn. Da var vi ikke langt unna Hestsjøen der familien Sigrid og Erling Knudsen hadde hytte. Mine foreldre var omgangsvenner med Knudsen og de hadde barn på vår alder. Erling var ansatt på politiets bilverksted og fikk tak i kasserte bilslanger. De ble baderinger, og dermed var det i Hestsjøen vi lærte oss å svømme. Lenger oppe kan jeg ikke huske jeg var som barn. Senere bygde onkel Finn hytte ovenfor Sjøvold, og den eies den dag i dag av den familien.

Alle barn, svigerbarn og barnebarn etter Petra og Rudolf har nok sine minner fra Finnheim.

— tok over Finnheim

Det var sønnen Bjarne Reidar som tok over Finnheim. Familien hadde glede av hytta en del år. Bjarnes sønn Kjell og hans kone Kari fikk fradelt en tomt og bygde hus ca. 1970. Senere ble Finnheim revet, og i dag står det et annet hus på tomta der hytta sto. Kari Jensen bor fremdeles i huset hun og Kjell bygde».

Et annet barnebarn av Petra og Rudolf forteller at farfaren dro en kjøkkenbenk på kjelke til hytta på Vikhammer. Han dro bærbusker med ei reim over skuldra fra byen til hytta. Et par av sønnene fikk fri fra skolen for å være med på den lange turen. De brukte en hel dag, nattet over på hytta og gikk tilbake dagen etter.

En gang i året, når sommerferien begynte, tok de drosje til hytta. De hadde så mye med seg. Vognmann Skei kjørte en gammel Fiat, som så vidt kom opp bakkene. Turen kostet 5 kroner.