Gjengitt fra Årboka 2009 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV
Et barndomsminne fra krigen
AV HENRY MALVIK
Det var flere i Malvik som hadde nær kontakt med fanger og fangevoktere i bedehuset i Forbordsgrenda. Her forteller Henry Malvik om en liten episode i det stor krigsspillet, men noe som gjorde sterkt inntrykk i et ungt sinn.
Under krigen bodde jeg sammen med min mor i «Lillestua» på Malvik Store. Høsten -44 hadde Olaf Valsø potetåker mellom gården og «Reginavillaen», der Nelly og Franz Matzow leide hver sommer i flere år.
Vi hadde potetferie på skolen så jeg var med på potetopptakinga der. Vi fikk beskjed fra Olaf Valsø at i den siste raden, i skråningen mot Forbordsvegen, skulle vi bare ta opp de aller største potetene, resten skulle ligge igjen.
Hver morgen marsjerte en tropp russiske krigsfanger fra fangeleiren i Forbord bedehus til Midtsandan leir. Hver kveld marsjerte de tilbake dit. En morgen stod jeg ved vinduet og så de kom. Det var fire – fem tyske soldater som fulgte etter dem. Da de kom til skråningen der potetene lå, var det en som stakk ut fra troppen og prøvde å raske med seg noen poteter. En av vaktene grep geværet i løpet, sprang fram, og slo fangen over ryggen så han segnet om. To medfanger tok han mellom seg og la armene hans over skuldrene sine. De delvis bar og delvis slepte han med seg videre.
Tyskerens gevær var blitt splintret i kolben. Han og en annen tysker sakket akterut mens de prøvde å sette sammen geværet igjen. Det så ikke ut til å lykkes. De ble gående bak de andre så langt jeg kunne se.
Å ødelegge et gevær var jo ikke bra for en soldat. Geværet måtte erstattes av soldaten eller den tyske stat. Skaden som var påført fangen brydde de seg tydeligvis ikke om. Fangen hadde gjort noe ulovlig og måtte straffes for det. Hvordan det gikk med fangen, fikk jeg aldri vite.
