Historielaget Hommelviks Venner.
Historiske aner i Hommelvik
Kategorien Gårdshistorie inneholder artikler om gårder og bygningers historie, eiere og brukere
Det er historisk grunn hun har vokst opp på, Synnøve Nervik, født Vikhammermo. Hun er født på gården Saksvik Nedre, en av de aller eldste gårdene i Malvik. — Om jeg nedstammer fra Saxes sønn, kong Olav, har jeg ingen anelse om, ler Synnøve.
Den eldste man vet om som var bruker av gården Wenn var en mann som het Håkkå. Han var fra Selbu og kom til Wenn omkring 1750. Han var i små kår og det var nokså trangt for ham. Selbygger som hadde sine setervoller i fjellet som grenser mot Wennamarkaen, blev i hans tid nærgående til å beite på Wennamarken, at dem endog oppførte ny seter langt innpå Wennamarken, som et par steder på Wennamarken ennå bærer merke av
Reidar Malvik på Søndre Haset kan fortelle at Haset-gården ble delt i to like deler i 1855, og Nils Olsen Verkland ble eier av Søndre Haset til han solgte den i 1878.
Reidar Malvik i Haset-grenda, eller Reidar Haset, som han gjerne kalles, er full av gode historier, og ed et smittende humør, og det er ikke lenge mellom hver gang han slår opp latterdøra. Her forteller han fra livet sitt, og om hvordan det var i gamle dager.
Året var 1933. En guttunge i femårsalderen lekte ute på tunet på bureisingsbruket sammen med broren
og søstrene sine. Faren var i byen noen ærend. Moren var travel inne med middagslaging.
Faren hadde gjort en avtale med Andreas Auntrø om at han skulle få låne væren denne dagen, og mens ungene
lekte, kom han for å hente den.
Før i tida var det svært vanlig med egne smier på gårdene. Det var som regel ikke så flust med penger, og det var ikke bare å reise til byen og kjøpe det de trengte. De som var litt netthendte, måtte selv lage sine egne redskaper.
Jon Leistads farfar drev som smed i denne smia
Vår onkel John På Reppe var slakter heime hos oss i mange år og ellers på mange gårder. Senere hadde vi Iver Lyng, som slaktet i Malvik. Begge var flinke slaktere. – Det var vanlig med slakting på gårdene om hausten når buskapen var hentet fra beite, slakting før jul og delvis utpå våren
Før i tida og helt til vår tid var det flere utenlandske elgjegere som kom på jakt flere hauster og bodde på gården heime og på Bortigården. Det var engelskmenn, franskmenn og polakker m.fl. Blant disse var og ei engelsk dame, men hennes skyteferdighet var visst ikke så stor, fortelles det
Gjengitt fra årboka 2000 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV Handverkere som for omkring i bygdene FRA JOHN GJERVANS ERINDRINGER I gamle dager og helt …
