Gjengitt fra årboka 2004 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV
Bostad meieri og Markabygda
AV LILLY HØNSTAD
Det jeg skal fortelle om er Markabygdas område og Bostad meieri. Bostad meieri ble nedlagt i 1935 og Ingeborg Fjølstadtrø var den siste meierske der. Meireiet ble også brukt til andre ting, blant annet helsestasjon og poststed. Helsesøster Ragna Romunset foretok koppevaksiner der.
Det ble saget is på Hestsjøen av Jens Bostad og isen ble fraktet til meieriet på slede av bøndene på omgang. I området litt ovenfor meieriet var det en tømret brønn som de tok vann fra, den ble kalt «meieribrønnen». Etter at meieriet var nedlagt ble det holdt auksjon der. Blant annet så var det en fin melkevogn som skulle selges. Den var det mange som hadde lyst på, men Mikal Herjuaune fikk tilslaget.
Etter nedleggelsen ble melka kjørt til Vikhammer stasjon en tid og fraktet med tog til byen. Inntil min far Arne Leistad kjøpte en lastebil og fikk konsesjon på kjøringa. Det var også et sagbruk i området som Petter Leistad eide. De satte opp ei stue der hvor Sedevart Buåsmark Tulluan bodde og drev som skomaker. Han reparerte og sålet sko til alle i Markabygda. Stua ble kalt «sagstuggu».
— Trygve Malvik og Lilly Løset
Det ble også åpnet en kiosk på meieriet av Trygve Malvik og Lilly Løset. De solgte sjokolade og brus. En gang i uka kom det brødbil og fiskebil til bygda. Baker Toresen fra Hommelvik kjørte brødbilen. Austmo fra Vikhammer hadde konsesjon på fiskebilen, men det var Ferdinand Bjørnstad som for det meste kjørte bilen. Da var det for oss ungene å sitte på for å ha opp alle grindene, det var 8-10 stykker i Markabygda som skulle åpnes og lukkes.
Om vinteren var det snøbrøyting av veien med hest og plog. Olav Vassås hadde brøytinga fra Hønstad til Kvegjerdsplassen. Helge Vassås forteller at det mange ganger var så mye snø at de måtte bruke tre hester foran plogen for å rydde veien.
— Vikhammer samvirkelag
Det var mange hytter rundt Hestsjøen og Hønstadvatnet. Før det ble bussrute gikk alle fra Vikhammer stasjon opp til hyttene. Vikhammer samvirkelag åpnet en butikk på Myrvang i klubbhuset til Markabygda idrettslag. Den var åpen bare om sommeren, både før og etter krigen. Da det ikke ble lov av myndighetene å drive butikk der lenger ble det bygget et lite hus i nærheten av Sjøvoll. Der handlet by- og bygdefolket sine varer, men det ble mindre med handel ettersom bilene kom og huset ble revet i 1957.
Det var også fotballag i Markabygda og ungdommene spleiset på å kjøpe en fotball. Kampene ble spilt på sagtomta om kveldene, der kuene til Ulrik Herjuaunet hadde gått og beitet om dagen (så kravene var ikke så store!). Bostad fotballag spilte også kamper mot franskmennene som var i Malvik etter krigen. Ellers ble området rundt Bostad meieri et samlingspunkt for ungdommen. Det kunne bli 30 – 40 stykker både fra bygda og fra byen. Kom det en med en grammofon eller et trekkspill så ble det også en svingom!
Håper dette var interessant lesning fra min oppvekst i Markabygda. De eldre opplysningene har jeg fått fra Åse Lind og Ivar Saksvik.
