Bostad meieri

Gjengitt fra Årboka 2011 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Grimt fra Bostad meieris historie

AV JOAR TAPPER BROBAKK

Min morfar John Tapper (1878 – 1953) var venstremann og en ihuga samvirkemann. Han la ned mye ubetalt arbeid både for Vikhammer samvirkelag og Bostad meieri. Etter han har jeg funnet en god del gamle dokumenter knyttet til Bostad meieri. Da jeg våren 2009 i tillegg fikk overlevert en del meieriprotokoller som Henry Malvik hadde funnet under sin gjennomgang av gamle samvirkelagsarkiver, har jeg, også oppildnet av Joralf Halgunset, dukket litt ned i dokumentmassen. På grunnlag av dette, samt omtalen av meieriet i Malvik bygdebøker bind lb og 4 (Kåre Forbord), har jeg satt sammen stoffet i denne artikkelen.

Mer intensivt jordbruk skapte behov for meieri

Bostad meieri kan vi si var et grendameieri for deler av Markabygda. Leistadgårdene leverte, sammen med gårdene på «sjøsida» av bygda, melka til Malvik meieri i Malvik sentrum. Gårdene vest for nåværende motorveg leverte deri­mot melka til Være meieri, som lå på sørsida av bygdeve­gen ved Væresbekken. I følge Asbjørn Vikhammer på Ålia ble de bøndene som var knyttet til Være meieri ofte kalt for «strindinger».

Før de fikk sitt eget meieri, leverte gårdbrukerne i den øvre delen av Markabygda, melka til Malvik meieri eller direkte til kjøpere i Strinda. For hundre år siden leverte bøndene i Malvik melk til 5 forskjellige meierier ettersom det i en periode også var et meieri i Mostadmarka, og som samarbei­det nært med meieriet i Hommelvik. Det var da flere mei­erier i Malvik (inkl. Være) enn det i dag er i hele Trøndelag.

Omlegginga til mer intensiv drift i jordbruket førte for 130­140 år siden til at avsetning av produkter måtte organiseres
bedre. Innbyggertallet i Trondheim og Strinda vokste, og det ble større behov for tilførsel av landbruksprodukter utenfra. De bynære melkeprodusentene fikk mulighet til å selge sine produkter direkte til innbyggerne, noe som var en stor fordel for disse. Melka ble solgt direkte som konsummelk.

Samferdselsmidlene ble bedre og jo større radius tilførsels-området for melk ble, desto vanskeligere ble det for den enkelte malvikbonde å mestre salget på en tilfredsstillende måte. Bøndene og selgerne i byen var redde for å brenne inne med melk, da den lett surnet og fikk redusert verdi. Den hygieniske behandlinga av melka var mange ganger et problem, særlig om sommeren.

Løsningen på dette problemet var fellesanlegg, som kunne tilføre markedet det kvantum av melk og fløte det var behov for, og så bruke resten til produksjon av fløte og kjerning av smør. Malvik og Hommelvik meieri-interessentskap ble vedtatt opprettet i 1883, og vi fikk på kort tid meieri både i Malvik sentrum og i Hommelvik.

«Viktige pappirer»

I det følgende skal jeg plukke fram en del, formodentlig ny, kunnskap om Bostad meieri. Det antatt viktigste dokumentet fant jeg i en gammel konvolutt fra Tyr husdyrforsikrings­selskap til Bostad meieri, hvor bestefar Johan har skrevet «Vigtige pappirer» utenpå.

Innholdet i konvolutten er referatet fra det første møtet i «interessentskapet» som ble holdt hos Lars Bromset (Bromset søndre) ett år seinere enn angitt i bygdeboka. Sammen med Ole K. Bostad på Bostad vestre var det Lars Bromset som tok initiativ til møtet. Stiftelsesdokumentet gjengis i sin helhet her;

«I møde afholdt hos Lars Bromset den 13de Oktober1890 i anledning av oprættelsen af et felles meieri, blev samtlige undertegnede enige om, at slutte sig sammen og danne et Interessentskab for oprættelsen av et Meieri ved Bostad.

Derefter blev interessentskabet enige om at Oprættelsen av Meieriet skulde foregaa under følgende betingelser

1. At andel av Anlægskapitalen tilveiebringes derved, at enhver Interessent besvarer i Contanter eller in Natura Kroner 10 for hver Ko han integner. Restbeløbet tilveiebrin­ges for Interessentskabets felles Regning og ansvar.
2. Bygningstømmeret tilveiebringes derved, at dem av Interessenterne som er i besiddelse af sådant, pligter at levere det efter en lovberegnet pris.
3. Dem af Interessentskabet som kan delta i Optømring og Indredning av Meierilokalet, disse er pligtig at udføre dette arbeid efter en betaling av Kroner 1.60 pr. dag, og for udførelse af andet arbeide som Grundmursgrøften, Kjelder og udplanering, dette arbeide pligtes at udføres for Kroner 1.20 pr. dag.

Grund til Meieri og Ishus erholdes af Oluf Bostadtrø Bromset den 15de Oktober 1890»

Interessentskabet

Ut fra likheten mellom noen av håndskriftene kan en mis­tenke at noen skrev under med påholden penn! – Dette var et imponerende, klart og konsist dokument.

Etter at inntegningslista var ferdig, hadde til sammen 20 oppsittere tegnet seg.

Integningsliste
Ole E Kvegjerdet	9 kyr	Johan Fjølstad	2 kyr
Ole K Bostad	8 kyr	Ole 0 Bostad	8 kyr
Oluf Bostadtrø	4 kyr	Elias Bromset	5 kyr
Lars Bromset	7 kyr	Sigurd Vassilien	8 kyr
Mikal Herjuan	9 kyr	Jørginus Herjuan	8 kyr
Mikal Herjuaunet	2 kyr	Ole Buaas	6 kyr
Jon Vasaas	2 kyr	Ole 0. Hønstad	3 kyr
Nicolai Hønstad	7 kyr	Ole P Hønstad	7 kyr
Johannes Sjøvold	2 kyr	Lars Bostadbak	1 ku
Sivert 0 Kvegjerdsvold	1 ku	Kristen J Kvegjerdsplass	2 kyr
Tilsammen			101 kyr

Efter endt integnelse foretoges valg paa en byggekomite og som medlemmer af denne Kommite blev valgt Oluf Bostadtrø, Sigurd Vassilien og Jørginus Herjuan».

I tillegg til egenkapitalen ble det tatt opp et lån på 1600 kr. Seinere kom også Anders Fjølstadtrø til som andelseier. Peder A Aunemo (Elvetun, gnr 24/3) og Johan Tapper (Vollan gnr. 24/2) kom med etter at disse brukene ble ting­lyst utskilt fra Kvegjerdet (gnr. 2/1) 11. juni 1904. Torstein Nybrodal dukker opp som produsent i 1916.

Meieriet blir bygd ved Bostadkrysset

Som det går fram av stiftelsesdokumentet var det allerede avtalt kjøp av grunn til meieri og ishus fra Oluf Bostadtrø, nærmere bestemt ved Bostadkrysset (sørøst).

Våren 1891 satte Mikal Herjuaunet, Johannes Sjøvold og Sivert Vollan (Kvegjerdsvold, far til Johan Tapper) opp meieriet, og samme sommer starta bøndene å levere melk dit. Betalinga for byggearbeidet var også fastsatt i stiftelses­dokumentets punkt c.

Av ei håndskrevet, ikke undertegnet, 40 års beretning går det fram at det første styret besto av Mikal Herjuan, Sigurd Vasseljen og Jørginus Herjuan. Kasserer var Ole K. Bostad, en stilling han innehadde helt til 1940!

Av ei kassadagbok går det fram at meieriet var i drift fra siste halvdel av juli 1891. August måned med full drift ga ei inntekt på kr. 628,09 hvorav interessentene fikk utbetalt kr. 565,37 i melkeoppgjør.

Melka ble levert til butikker på Ranheim, Charlottenlund og videre innover i Strinda mot bygrensa. I melkerike perioder ble det også produsert fløte og smør. Produsentene fikk i denne perioden fra 7,5 til 9 øre pr. liter. Meieriet førte til en bedre økonomi og en bedre utnyttelse av melkeproduksjo­nen. Dette styrket oppslutninga om meieriet.

Meieriet fikken sentral funksjon i grenda

Allerede i august ble det startet med tobakksalg på meieriet, og i november var det også kommet i gang salg av brød. Brød- og tobakkshandelen utgjorde de første åra 150 – 200 kr. brutto pr. måned. Dette salget ble det slutt på i 1925 etter protest fra Vikhammer samvirkelag. Meieriet fungerte også en lang periode som posthus. Andelseierne tok det også i bruk som et felles innkjøpslag. Høsten 1899 fikk meieriet telefon samtidig med utbygginga av nettet i området. Fra gårder som ikke så seg råd til å legge inn telefon kunne en gå på meieriet og låne.

Meieri var kvinnearbeidsplass

Melking og håndteringa av melk på gårdene var fra gam­melt av kvinnenes ansvar. Det var de som satt inne med kunnskapen om dette arbeidet. Vi vet at det var ei budeie som utviklet Gudbrandsdalsosten. Vi kjenner også historien om Synnøve Finden som ble født i 1882 i ei veiløs grend i Sogn. Hun dro som 18-åring til Jæren for å utdanne seg til meierske og videre til Oslo hvor hun i 1928 startet sin egen ostefabrikk. Vi ser at utdannelsen til meierske var en av de første mulighetene kvinner fikk til å skaffe seg utdannelse og egen inntekt. Ved alle nye meierier som ble opprettet rundt om i landet i slutten av 1800-tallet, rykket det unge og energiske meiersker inn som fagansvarlige. Det var naturlig at mange av disse fant seg en ektemann dit de kom. Ble de gardkjerringer, betød det som oftest slutten på yrkeskarri­eren.

Også Bostad meieri hadde en rekke meiersker ansatt for å ta seg av melkemottaket og klargjøring for salg av konsum­melk og produksjon av fløte og smør. Meierskene bodde i en egen liten leilighet i 2. etasje av meieriet. Lønna var de første 3 årene 22 kr. pr. måned, men i de neste 12 årene bare 20 kr. Så økte den til 25 kroner de neste 5 år og til 30 kr. neste to-årsperiode. Så steg lønna jevnt til 45 kroner fra mars 1919, og nesten doblet, til 85 kr. bare et halvt år sei­nere. Hva som lå til grunn for den store endringen, har jeg ikke funnet ut av, men det var jo dyrtid like etter verdenskri­gen. I åra fra 1921 til 1926 var lønna 130 kr. Men som følge av priskrigen på melk i Trondheimsområdet og nedgangsti­dene som fulgte, gikk både utbetalingsprisen til leverandø­rene og meierilønna ned, til 90 kr. i 1929 og 65 kr. i 1931.

Leverandørene måtte utføre et betydelig pliktarbeid for å holde virksomheten i gang. Det bestod av melkekjøring med hest, først inn til kjøperne i Strinda og Trondheim (?), sei­nere ned til Vikhammer samvirkelag og jernbanen for videre transport til byen.

Pliktarbeidet omfattet også kjøring og stuving av ved og is, men ikke saginga av isen. Isen ble brukt til kjøling og ble lagret i sagflis i et eget ishus. Både dette og meieriet lå like inntil bygdaveien og det kunne til tider medføre problemer, noe som går fram av dette brevet;

«Bostad meieri,

Hr Johan Tapper

Fra meieriets ishus render vand ut mot veien og danner en vandpøl til skade for veien. De anmodes herved om snarest at anbringe en stenrende gjennom veibanen til avledning av vandet. Veivokteren vil anvise hvorledes arbeidet blir at utføre.

Malvik lensmannskontor den (stempel) 15.6.29

Kr. Bjerkan»

Saginga av is for kjøling av melka foregikk på Hestsjøen og var satt ut på anbud. Konkurransen var hard og prisen helt nede i 5 øre pr. blokk både i 1905 og 1934. Imellom var betalinga noe bedre, i 1920 oppe i 25 øre. I museet i Fjølstadtrøa har vi tatt vare på ei sag som ble brukt til saging av isblokker.

Utvikling av melkeproduksjonen

Av protokoller vi har tilgang til kan vi se at kutallet holdt seg ganske stabilt, ja endog med en svak nedgang i perioder. Derimot viser årsproduksjonen en jevn økning fram til 1922 med 137.592 liter, hvoretter den går jevnt nedover fram til nedleggelsen av meieriet og overgangen til melkesentralen i Trondheim i 1935. Bygdeboka forteller at i 1905 ble det innveid 91.153 lite melk.

Utbetalingsprisen til produsent var helt nede i 7 øre, i ned­gangsperioden «i de harde 30-åra», men økte så gradvis til 11,8 øre i 1932, 12,3 øre i 1934, 15,3 øre i 1936, 17,6 øre i 1938 og 22,2 øre i 1940.

De økonomiske problemene gjenspeiler seg også i følgende, korte brev fra Felleskjøpet 4. januar 1935 til meieriet: «Meieriet ligger atter betydelig efter med innbetalingene og vi kan derfor inntil videre ikke levere varer. All gjeld som er eldre enn 6 mndr maa nu innbetales, dvs. minst ca. 3000 kr. før mere varer kan leveres».

De sirlig førte meieriprotokollene viser innveid månedlig melkemengde og utbetalt oppgjør for hver enkelt produsent. Bestefar Johan sto i følge mor Marit for mye av dette store utregningsarbeidet og protokollføringa; å arbeide med tall var en stor lidenskap for ham.

Meieriet hadde en årsmøtevalgt fiøskomite som førte til­syn med krøttera og fjøsa  på hver gård. I årsrapportene fra komiteen får vi også opplysninger om det samlede dyretal­let, slik som i denne årsrapporten;

«Aar 1932 -26de Februar foretok fjøskomiteen for Bostad meieri befaring av samtlige Fjøs. Kreaturbestanden var 95 Kjyr, 25 kviger, 27 okser og 29 kalver, tilsammen 176 dyr. Komiteen finder at forholdene i Fjøsene er ganske bra. Kreaturene er i bra Huld med untagelse av nogle faa, og hvad puds og hudpleie angaar har Kommiteen indtet særde­les at bemerke, kun vil vi fremheve at der for et par Steders vedkommende legges mere vekt paa at fjerne Støv og smuds fra Tak og Vegge.

Malvik 27. Februar 1932

John 0. Bostad                  Mikal Herjuane»

Hvem kjøpte melk fra meieriet?

Hvilke forretninger var det så som kjøpte konsummelk fra Bostad meieri? I en protokoll ser vi at rundt 1910 var Forbruksforeningen på Ranheim en stor kunde som jevnt over kjøpte 100 – 150 liter melk daglig. Vi vet også at Være meieri leverte mye konsummelk til forbruksforeningen. Den private butikken, Johs. Rian, ved Ranheim stasjon kjøpte daglig rundt 50 liter. Frk. Bjøraa på nedre Charlottenlund kjøpte 15 – 30 liter daglig mens Kr. Vik og A. Johansen tok omtrent det samme.

Enkelte dager kjøpte både Malvik meieri og Trondheim meieri litt suppleringsmelk, men mest fløte som var pro­dusert på Bostad. Da Blindeskolen startet opp på Dalen i Trondheim i 1912, var Bostad meieri så heldig å få leveran­sen dit. Skolen kjøpte fra 50 til 200 liter pr. dag. Fra 1917 ble fru Kvenild-Kvaal fast kjøper av 10 1. pr. dag.

På denne tida begynte meieriet å levere både «skumma» og «nysilt» (hel) melk. Alle ble også avtagere på fløte. I 1917 kom også Fru Lund på Bakkaunet med som kunde med kjøp av fra 100 til 150 liter pr dag. Men 2 år seinere forsvant hun fra lista og i stedet dukket en Kristensen opp med tilsvaren­de volum. Olav Dahl dukker opp i 1921 med volumer fra

70 – 100 liter. Sommeren 1922 dukket «Filialen Ranheim» opp i salgsprotokollen, det var filialen på Hansbakken. Året etter var salget til filialen oppe i 130 – 220 liter, men fra februar 1923 var «foreningen» borte som bokført kunde. Bostad meieri drev også detalj salg i egen regi fra meieriet.

Endring av salgsmarked og transport-måter

Fra april 1924 skjedde det en stor endring av salget. Fra dette tidspunkt var det bare to kjøpere; Trondhjems Melkforsyning ble hovedmottaker, og tillegg ble det levert til Vikhammer Samvirkelag rundt 50 liter daglig . Melka ble da transportert med hest fra meieriet og ned til Vikhammer stasjon for videre transport med tog, noe som gjorde det rasjonelt å levere til Samvirkelaget i samme slengen. Til «Melkforsyningen» kunne leveransen variere fra 300 til 800 liter daglig.

I følge Bygdeboka meldte Bostad meieri seg inn i Trondhjems Melkforsyning ved opprettelsen i 1921, men mine tilgjengelige protokoller viser at leveransen dit først startet opp i april 1924. Fra 1930 gikk meieriet inn som medlem i den nye, større Trøndelag Melkesentral. Utviklinga når det gjaldt transport gikk fort. Fra 1933 kom det i gang melkerute som kunne hente melka ved melke­rampene som ble satt opp. De første åra kjørte Arne Leistad med egen bil inntil den gikk i stykker i 1937, og han fikk leid bil av John Lium.

Fra meierikonsulent E.E. Wold, Tondhjem fikk styrefor­mann Olav Vasseljen i et brev datert 18. januar 1923, et forslag med tegning til kraftig opprusting av meieriet med bl.a. et mer tidsmessig avkjølingsrom med nystøpte avkjø­lingskummer, 2 store og 2 noe mindre.

Allerede 13 dager seinere forelå forslag til årsmøtet;

«...nemnda(vil)gjera sovore framlegg for årsmøte, etter til­råding frå meierikonsulenten:

Kjølerommet blir sett i brukbar stand slik som det no er. Altså ein millombels påkostnad med omfliing av kummer og golv. Når Trondhjems melkeforsyning kjem i gang vill vi etter vedlagte skisse få meierikonsulentens råd til, at det blir gjort ei dugeleg opprenskning av grunnen i kjølerommet med graving av kloakk, muring av kummer og støyping av golv i kjølerom og gang. Dessutan vill nemnda rå til at det blir oppsett ny grundmur under heile meieriet. Samt at det blir grave kjellar under kammerset. Dette for at meierska ska ha eit rom til oppbevaring av matvarer da det ikkje er lovleg og end mindre hygienisk å oppbevara matvaror i kjø­lerommet.
Bostad meieri 31. januar 1923
Johan Tapper Kristen Sjøvold Olav Vasseljen»

Framlegget fikk si tilslutning fra årsmøtet.

Fra meieri til innkjøpslag

Fra det tidspunkt den ordinære meieridrifta tok slutt, og fram til tidlig på 1950-tallet, ble meieriet drevet videre som et felles innkjøpslag. Melkeleveransene til Melkesentralen skjedde også i regi av meieriet/innkjøpslaget, som fikk sam­let oppgjør og deretter fordelte oppgjøret, fratrukket mindre driftsutgifter, til den enkelte i henhold til levert mengde melk. Jeg sitter her med en stor protokoll som viser måneds­utbetalingene i perioden juni 1940 – desember 1947. For hver utbetaling har gårdbrukeren eller noen i hans husstand kvittert for mottaket. Her finner vi mange kjente navnetrekk.

Den planlagte melkeruta som Arne Leistad kjørte, ble det mye bråk om. Det kom et offentlig krav om bevilling for kjøringa, da Arne tok med seg varer i retur fra byen til inn­kjøpslagets medlemmer samtidig som disse kunne få skyss. En livlig korrespondanse startet på nyåret i 1935. Den 2. november 1935 skrev Overingeniøren for Veivesenet i Sør-Trøndelag følgende brev til

«Bostad meieri,
vIhr. gårdbruker Johan Tapper, Malvik

Arne Leistads erhvevsmessige motorvognkjøring

I anledning av Deres skrivelse av 30. oktober 1935 med­deles at overingeniøren for Veivesenet ikke har adgang til å gi midlertidig tillatelse til erhvervsmessig motorvognkjø­ring, mens ansøkning om bevilling er under behandling. Også midlertidige tillatelser må gis av departementet, men jeg antar at departementet i et tilfelle som dette ikke vil gi nogen sådan tillatelse, selv en midlertidig, før ansøknin­gen har vært behandlet av alle instanser og da kan endelig avgjøres.
Imidlertid antas Leistad å kunne kjøre melk for Bostad mei­eri, selv om den hentes på flere steder, uten bevilling. Men der må ikke samtidig befordres annet gods eller personer, da bevilling er absolutt nødvendig for befordring av perso­ner eller gods som samles fra flere hold (flere eiere). Gjenpart av nærværende skrivelse er sendt politimesteren i Uttrøndelag».

Så det var nok ikke bare å komme her og komme her, slik Øystein Sunde synger om. Men omsider ordnet det seg med bevillinga. Les mere om de ulike transportørene på side 188 i K Forbord, bind I B, av bygdeboka.

Vi kan se at Ottar Vasseljen på Bromstad i Strinda også figurerer som medlem av innkjøpslaget. Ottar var en yngre bror av odelsbonden i Vasselja, Olav, som i mange år var formann i Bostad meieri. Olavs sønn, Sigurd, kan fortelle at årsaken til at hans onkel på Bromstad var med i inn­kjøpslaget Bostad meieri, var at han solgte all melk selv direkte i nærområdet til gården. Han var derfor ikke til­knyttet Melkesentralen og hadde behov for å være med i et innkjøpslag når det gjaldt innkjøp av driftsmidler. Vi finner også Petter Fevold, Ole Svehaug i Stokdalen og bøndene i Bjørnstadgrenda som medlemmer av innkjøpslaget.

— donerte bygningene i Fjølstadtrøa

Sverre Saugen i Fjølstadtrøa var forretningsfører i Bostad meieri de siste driftsårene. Den siste meiersken på Bostad meieri var Ingeborg Anna Fjølstadtrø, som var ansatt fra 1931 til nedleggelsen i 1935. Deretter ble hun ansatt ved Malvik meieri fram til dette også ble nedlagt etter krigen. Ingeborg Anna var født i 1895 og var halvsøster til Anna, mor til Sverre Saugen (1902 – 1993), og dermed hans tante. Som kjent var det Sverre Saugen som donerte bygningene i Fjølstadtrøa, med innbo og løsøre, til Malvik historielag.