Gjengitt fra Årboka 2017 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV
Bolette Hansdatter Fjølstadtrø (1848 – 1910) – glimt fra et kvinneliv.
Av Joar Tapper Brobakk
Her i sommer gikk jeg meg tilfeldigvis på en gravstein rett ned/nord for hovedinngangen til Malvik kirke. Der lå Bolette Hønstad og hennes familie begravet. Gravsteinens tekst var av det dramatiske slaget, og da jeg dukket ned i og ble kjent med familiens liv, måtte jeg bare dele beretningen om Bolette med årbokas lesere.
Bolettes mor, Serina Arntsdatter Fjølstad, ble født 28. april 1809 på gården Fjølstad (15/1) i Malvik markabygd. Hun hadde 3 yngre brødre; tvillingene Ole og Knut født i 1812, og Jon født i 1819. Videre ble Serinas søster Ane Gurine født i 1815.(jf. min artikkel om Jon i «Mysteriet» i Årbok 2010).
Serina ble gift 5. juli 1939 med Hans Larsen Svedal, født i 1814 som var full av «innvandrerblod»; Petter Dass med skotsk far, videre danskene Angell, Ibsen, samt hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som ble borgermester i Trondheim i den siste halvdelen av 1500-tallet. Nok om det.
14 år etter at Serina og Hans ble gift, fikk de bygslet husmannsplassen Fjølstadtrøa av Serinas foreldre. Hvor ekteparet hadde holdt hus fram til da, vet jeg ikke. Men da de kom og satte i gang med å bygge seg en heim i Fjølstadtrøa, hadde de allerede 3 døtre og fikk snart den fjerde. To av døtrene, Bolette og Marit, var tvillinger, født 27. mai 1848. Bolette var nok oppkalt etter sin farmor, Bolette Angell Ibsen (1781 – 1849).
— flytte heimefra
Men snart (?) ble det bestemt at Bolette skulle flytte heimefra og til sin barnløse tante Ane Gurine, gift med Ole Johnsen på Hønstad vestre, der hun så vokste opp. Da Bolette flyttet til tanta, ble det en munn mindre å mette for foreldrene i Fjølstadtrøa. Da fikk tante Ane Gurine, som vargift på en større gård, til sin store glede ei «datter» i huset.
Denne historien er en del av beretningen om folket på husmannsplassen Fjølstadtrøa og samtidig noe av min egen slektshistorie. Bolettes tvillingsøster Marit er nemlig min oldemor. Min mor Marit, født Tapper, ble oppkalt etter Marit Fjølstadtrø, som ble gift med Sivert Kvegjerdsvold (Vollan). Marit og Sivert tok over plassen etter hans far, Ole Olsen Tapper, som i jula 1869 druknet i Nidelva, bare 52 år gammel.
Marit og Sivert fikk hele 9 barn, som alle vokste opp, noe som var en sjeldenhet på den tida (jf Marits søster Bolette). Ett av disse barna, Sivert Sivertsen, gift med Jette, fikk selv hele 12 barn, hvorav 2 ennå lever. Den eldste av de to, Åse Wilson, er fortsatt sprek og feiret for 2 år siden sin 90-årsdag sammen med slekt og venner.
Da Bolette Fjølstadtrø var 28 år, døde hennes fostermor og tante, Ane Gurine (27. juli 1876) 51 år gammel. Enkemannen Ole Johnsen hadde nok et godt øye til Bolette som fortsatt bodde på Hønstad og hjalp til med gårdsdrifta.
Så gikk det slik som det ofte gjorde med enkemenn, onkel Ole Johnsen Hønstad, ble nødt til å gifte seg. 23. juni 1877 ble han gift med den 25 år yngre Bolette. Det var på høy tid, for allerede 3. juli fødte Bolette datteren Anne Gurine, oppkalt etter Oles første kone. Så kom det 5 unger til med få års mellomrom. Men gravstøtta på Malvik kirkegård forteller en dramatisk historie; 5 av ungene døde i ung alder og mor Bolette overlevde fem av de seks barna sine!
— tragedien
Hva skjedde? For å få vite mer om det må vi gå til kirkebøkene. Den store tragedien rammet familien på Hønstad vestre, våren 1889. Storparten av ungene ble alvorlig sjuke med den fryktede «Trondhjemske halsesyke» som klokkeren skrev i sin protokoll over døde i soknet. Minstemann Ole Bernhard, som var nesten 3 ½ år, var den første som døde av halsbetennelsen, den 16. april, og storesøster Anne Gurine, nært 12 år gammel, døde 8 dager seinere. Begge ble gravlagt 28. april på Malvik kirkegård. Men dagen før gravferden døde også den 6 ½ år gamle Serine. Hun ble gravlagt 1. mai.
Av klokkerboka ser jeg i farten at også ei nabojente, 20-årige Ingeborg Anna Olsdatter Hønstad(gjerdet?) døde 28. april og ble begravet 5. mai.
Som dødsårsak til alle disse døde var det i klokkerboka anført den Trondhjemske halsesyke (difteri). Difteri er en akutt infeksjon forårsaket av difteribakterien (Corynebacterium diphteriae). Bakterien gir betennelse i slimhinnen i svelg og luftveier og kan også gi betennelse i hudsår. Bakterien produserer også et giftstoff som kan spres med blodet og gi sjukdom i hjerte og hjerne. Sykdommen ble også kalt ekte krupp. Den var tidligere vanlig og kunne opptre i store epidemier, slik som i Hønstadgrenda i april 1889. Smitte skjer ved dråpeoverføring fra den syke, for eksempel ved hoste, drikking av samme kopp, kyssing o.l.
— barnevaksinasjonsprogramme
Siden 1952 har vaksine mot difteri vært en del av det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinen inngår i en samlevaksine med stivkrampe, kikhoste, polio m.v og gis i alt 5 ganger opp gjennom oppveksten.
Da situasjonen roet seg igjen hos Bolette og Ole satt de igjen med den 9 1/2 år gamle datteren Marta og 2 ½ år gamle Ingeborg Anna. 20. mai året etter fikk de en sønn som ble oppkalt etter sin avdøde bror Ole Bernhard. Men døden kom på nytt til Hønstad vestre (35/6). Far Ole døde 6. april 1892 69 år gammel. Bolette fikk dessverre ikke beholde de 3 barna så lenge. 26. april 1900 døde Ingeborg Anna 13 ½ år gammel og Ole Bernhard døde den 1. mars 1904 nesten 14 år gammel. Her sier klokkerboka at det var tæring (tuberkulose) som var dødsårsaken til disse to. Det var også en uhyggelig sykdom som langsomt tok knekken på sine ofre. I verste fall døde hele familier som følge av tuberkulosen, når først smitten kom inn i en familie.
Selv levde Bolette til 26. mai 1910, dagen før sin 62. fødselsdag. Tenk hva den stakkars kvinnen fikk oppleve av sorg og fortvilelse gjennom livet sitt! Et strevsomt og sorgtungt liv tok slutt.
Hva så med Marta, den ene datteren som «overlevde» og nådde voksen alder? Marta Olsdatter Hønstad ble født 31.10 1879. Hun ble gift med Sivert Sivertsen Øye, født 4. januar 1886, fra Øysand.
De tok først over Hønstad-gården men solgte den seinere da Sivert tok over heimplassen, den store Øyes-gården på Øysand i Melhus (g.nr 1, b.nr 1). Sivert og Marta fikk fire barn; Sivert (ugift), Bolette (gift m Anton Løvås), Kirsti (gift m Trygve Størset) og Oddbjørg (gift m. Styrkar Rønning).
Denne eldste i søskenflokken, Sivert S. Øye, var ansatt som organist i Melhus kirke i nær på 50 år og fikk Kongens fortjenstmedalje for sitt virke der.
Fra Martas etterkommere har vi vært så heldige å få en del bilder, bl.a. av Bolette.
Et bilde trenger litt tilleggsopplysninger. Det er bildet av Marta t.v. og hennes venninne Kristine. Allerede ved folketellinga i 1900 var Kristine Eline Hernes, født i 3.1.1880 på Hitra, registrert som tjenestejente og budeie hos Bolette på Hønstad. Da Bolette døde i 1910 og Marta giftet seg med Sivert Øye, solgte de gården Hønstad vestre. Da var Kristine den eneste nære kjente for Marta da alle søsken også var døde. Kristine ble med Marta til Øysand som hjelp og støtte, ja som en god venninne. Kristine ble hos Marta og Sivert på Øysand hvor hun arbeidet livet ut. Kristine giftet seg ikke og døde 2.4.1931.
Epilog
I årboka 2017 vil dere også finne en artikkel skrevet av Torunn Årnseth Stordal om dåpsklær i Malvik
Her kan vi se et bilde av en dåpskjole som Marta Hønstad brakte med seg fra Hønstad til Øysand. Har kjolen vært brukt ved Martas dåp, så har den sikkert også vært brukt til hennes søskens dåp. Da er det grunn til å tro at kjolen ble sydd en gang i perioden 1877-1879.Siste gang den ble brukt var i 1982.
Vi vet at det har vært flere flinke skreddere og sydamer i slekta, både i Trondheim og i USA. Martas mor Bolette er tante til 3 av disse yrkes-syerne. Det er en besnærende tanke å tro at også Bolette Fjølstadtrø/Hønstad hadde dette «sy-genet» og selv har sydd hele eller deler av denne flotte dåpskjolen til sine barn! Og kanskje fått hjelp fra sin tvillingsøster Marit (som har heklet åkleet til sin gyngestol, som vi nå finner i stua i Fjølstadtrøa). En annen slektning, Jonetta Tapper, har heklet en alterduk til Hospitalskirken.
