Bjørnstad skole krets

Gjengitt fra Årboka 2012 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Bjørnstad krets Leistadmoen skole og Leistadmoen krets Litt historikk

AV BERIT VIKHAMMER

Den 3. juli 1911 ble det født ei lita jente på Bjørnstad nordre som fikk navnet Eldbjørg. Det var stor stas med jente, for hun hadde en bror som da var vel ett år. Da broren, Johan, var sju år, skulle han begynne på Leistadmoen skole. Foreldrene fant ut at Eldbjørg , som riktignok bare var seks, også skulle begynne. Hun kunne nem­lig lese allerede og var ivrig med bokstavene. Det kunne kanskje også ha noe å si at det var om å gjøre å få mange nok elever på småskoletrinnet slik at Leistadmoen kunne bli opprettholdt som hittil.

Derfor var det to spente barn i nye klær og sko som gikk hjemmefra en dag høsten 1917. Nye ransler med trepennaler i hadde de på ryggen. Eldbjørg husker spesielt godt ABC-boka med en hane utenpå. Moren, Helga, var nok stolt og også spent der hun gikk for å følge de to største barna sine den første skoledagen.

Skolen var et stort hvitt hus.

Det var et fint hvitt gjerde rundt skolen, og da de gikk inn porten, så de mange andre barn der. Noen var nybegynnere som dem selv og noen hadde gått flere år før. Det var god plass til å leke rundt skolen, og i et lite hus for seg selv var det doer. Det var guttedo og jentedo med kroker på dørene. Skolen var et stort hvitt hus. De gikk inn i gangen. Til høyre var det ei dør. Den førte inn til et stort klasserom. Der holdt «storan» til. Fjerde og femte klasse gikk sammen der en dag. Den neste var det sjette og sjuende sin tur. De gikk nemlig på skolen annen hver dag den gangen.

Inne i rommet var det to rekker med pulter. De var laget av tre slik at benken og bordet hang sammen, og det var plass til to på hver pult. Til venstre, rett inn for døra, stod en stor rund svart ovn. Den skulle varme opp klasserommet til vinteren. De fyrte med ved og ordensmannen måtte sørge for at det ikke sluknet ut i ovnen. Det var ett vindu ut mot veien som gikk mellom Leistadmoen og Bjørnstad, og to ut mot gården på vestsida. På siden mot skolegården stod katetret der læreren holdt til. På veggen der hang det kart og plansjer.

— begynne i første klasse

Johan og Eldbjørg som skulle begynne i første klasse, måtte gå opp i andre etasje, for der holdt småskolen til. Småskolen var første, andre og tredje klasse. De gikk sammen, for det var ikke så mange barn i grenda da. Resten av huset var bolig for læreren og familien hans.

I 1917 gikk barna på skolen tre dager i uka, og ordningen var slik at lærerinnen var tre dager på Leistadmoen og tre dager på Herjuan skole. Lærerinnen het Helma Jakobsen (Jansen), og hun var ny denne høsten. Hun bodde en tid på gården Kvegjerdet som ligger mellom Leistadmoen og Herjuan. (Kilde, Reidun Malvik, 2002). Eldbjørg synes at Helma var ganske streng.

— Peter Haugan

Det var Peter Haugan som var lærer i storskolen. Eldbjørg sier at han var veldig flink i matematikk og historie, men norsk grammatikk ble det ikke mye av. Eldbjørg greide seg så godt på skolen at læreren gikk heim til dem og sa at hun burde begynne på realskolen i Trondheim. Det ble ikke noe
av det. En grunn var at det ville bli for kostbart. Det var vanskelige økonomiske tider da for alle, og dessuten hadde Eldbjørg mistet faren sin i 1923 da hun var nesten 12 år. Han fikk tuberkulose, en farlig sykdom som mange døde av i de årene. En annen grunn var at den gangen var det veldig få som gikk videre på skole, og enda mer sjelden var det hvis en var jente.

Ettersom Eldbjørg var seks år da hun begynte på skolen, måtte hun vente ett år før hun kunne bli konfirmert. Det året gikk hun i sjuende klasse en gang til, og hun var mer som en hjelpelærer, forteller hun selv. Da var det nok ingen fortsettelsesskole i Vikhammer/Bjørnstad området det året. Eldbjørg er i dag 91 år (2002), og hun husker godt skoletida si og lærerne og skolekameratene fra den tida. (Intervju 2002).

Landsskoleloven av 1827

I 1827 fikk vi en landsskolelov. Fra da av fins det visse minimumskrav som bygdene ikke kan sette seg utover uten å bryte lovens klare bestemmelser. Det står bl.a. utrykkelig at det er skoleplikt for alle barn som har fylt 7 år. Skolepliktens varighet er vagere utformet I alminnelighet skulle den vare til konfirmasjonen, men det var anledning til å forsømme skolen de siste to, tre årene hvis arbeidet krevde det. Ellers var lovens minimumskrav•

• Skoletid 2 måneder.
• Undervisning i kristendomskunnskap, lesing, skriving og regning og salmesang.

Skoledistrikt og roder

«I1832 ble Malvik delt i to skoledistrikt med til sammen åtte roder. Første skoledistrikt bestod av hele ytre Malvik med unntak av Forbordsgrenda, andre distrikt av Hommelvik, Mostadmark, Åsgårdene og Forbordsgrenda. I alt hadde Malvik på den tida 334 skolepliktige barn. Hvert distrikt hadde sin egen lærer som etter tur underviste barna i roden, som oftest 1-2 uker om gangen. Ole Andreas Øydahl og Anders Sivertsen Sandplassen var lærere i henholdsvis 1. og 2. distrikt med 20 spesiedaler i lønn om året». (Kåre Forbord, Malvik Bygdebok IV 1993, s. 44).

Staten krevde at bygdefolket skulle gjennomføre lovens krav, men ta omtrent alle utgiftene selv! Da kan vi skjønne at ikke alle var like ivrige etter å få tak i lærere og sette i gang skole. Fra 1842 fikk skolene etter hvert mer og mer penger fra det offentlige. En statistikk fra 1853 viser at 82% av barna på landsbygda gikk på omgangsskole og 18 % i fastskole.

I omgangsskolen
lærte 25% å skrive i 1840 ­- 40% i 1853
lærte 13% å regne i 1840 – 25% i 1853

I fastskolen
lærte 44% å skrive i 1840 ­- 63% i 1853
lærte 30% å regne i 1840 – 50% i 1853

1856 var rodene slik

Det viste at fastskole jamt over var bedre enn omgangs­skole. Men det var stor forskjell fra prestegjeld til preste­gjeld i landet.

Ny Landsskolelov i 1860

Etter den hadde staten plikt til å ta seg av skolevesenet, ikke bare gjennom lovgiving og inspeksjon, men også ved bevilgninger.

Den nye loven påbød at alle barn i udelt skole skulle gå minst 12 uker på skolen i året. I delt skole var minimums­kravet 9 skoleuker.

Det ble også flere fag. Loven påbød at det skulle brukes en lesebok med historisk, geografisk og naturhistorisk innhold. Det ble mange steder en hard kamp i forbindelse med P.A. Jensens lesebok. Den var den eneste som inneholdt slike stykker, men den hadde i tillegg utdrag fra «En glad gutt» og dikt som «Dyre Vå», eventyr og norrøne gudemyter. Dette var «dikt og løgn og djevelens påfunn!» Noen steder prøvde man å greie seg ved å rive ut de verste sidene eller ved å klistre mørkt papir over. Mange steder fortsatte de å bruke ny-testamentet til lesebok.

Fastskole i Bjørnstad krets

Fra 1860 av var det fastskoler som skulle være det vanlige, omgangsskoler bare unntaksvis. I Bjørnstad krets ble det fastskole fra 1861 (i følge skoleprotokollen). Den holdt til på Bjørnstad søndre, først hos Peder Pedersen og etter hans død, Ellev Olsen. Dette var skolested fram til 15. mai 1885. Deretter flyttet skolestedet til Bjørnstad nordre fra skolestart i oktober samme år. Dette var skolested til eget skolehus ble bygget på Leistadmoen. Der flyttet elevene inn høsten 1895.

Leistadmoen skole bygges

Skolen i Bjørnstad krets ble bygget i 1895 etter lange disku­sjoner om hvor den skulle plasseres. Lorentz J. Vold, lærer i kretsen 1876 – 1889, nevner forskjellige forslag som var satt fram: Brubakken, Kvegjerdsplassen, Fevollan, flatgjerdet hans Kristen Bjørnstad, Asplunden under Aunbakken, med flere. Tomt til skole ble også koblet sammen med plan om vei nedover Elvdalen til Vikhammer.

1 juni 1889 ble det på et møte i skolekommisjonen i Malvik gjort vedtak om at «skolehuset for Bjørnstad krets bliver at opføre på øvre Leistadmoen når veien i Vikhammerdalen er bragt i farbar stand». I flere år måtte kretsen vente på vei og skole, først høsten 1895 stod Leistadmoen skole ferdig.

Elever og lærer Helma Jakobsen Jansen i 1932 utenfor skolehuset.
Fra venstre: Rolv Arntzen, (en sønn av læreren foran), Jostein Lium, Steinar Tapper, Asbjørn FjOlstad Morten Leistad Harald Saksvik Erling Nilsen, Jon A. Leistad, Trygve Rønning, Odd Lyng, Tormod Juberg, Kjell Sandberg, Otto Nøstberg, Synnøve Vikhammer, en usikker, Ingebjørg Naustan, Randi Vikhammer, Bergljot Vikhammer, Gudrun Vikhammer, Ragnhild Saksvik Gunvor Olsen.

Halse siterer L. Wold: «Den 4. april var det møte i skule­styret på Malvik meierisal, og der vart det fastsett med 7 mot 3 røyster at skulen skulde verta bygd på Leistadmoen. Same dag hadde lensmannen kalla saman 5 – 6 mann til å breie ut grusen som låg lass i lass på vegen, ditkøyrd vinte­ren før, og dermed var og vegen ferdig.

Videre skriver Halse:

«Ingeniør Wehre leverte tegninger til det nye skolehuset, og til byggekomite ble valgt: Andreas Forbord, Johan Leistad, banemester Hansen, Oluf Bostadtr0 og Jørginius Nøvig. Etter anbud ble arbeidet satt bort til Sigurd Vasseljen og 0. A. Henriksen fra Trondheim. Høsten 1895 stod Leistadmoen skole ferdig og ble innvigd 11. oktober».

(Halse, Malvik Bygdebok 1959, bind I s 221 og 222)

Tilsynsutvalg og kretsmøter

Malvik ble skilt ut fra Strinda og ble egen kommune 1890. Da fikk vi vår egen skolekommisjon, og det ser ut til at fra da av skulle hvert skolested ha sitt eget tilsynsutvalg. I hvert fall har jeg hatt i hende tilsynsutvalgets protokoll fra 1890 til flyttinga til Vikhammer skole.

Fredag den 16. januar 1890 afholdtes kredsmøte til at vælge et tilsynsudvalg for Bjørnstads skolekræds. 29 stemmer ble afgivet valgt blev Jørginius Nøvik paa Aune med 17, Sivert 0. Kvejærdsvold med 13, Even Saksvik med 12 stemmer. De i kredsmødet tilstedeværende stemmeberettigede udtalte seg enstemmig om at bygningen av skolelokaler her i Malvik maa udsættes indtil at kredsreguleringen er foreta. Mødet hævet. Bjørnstad den 16de januar 1890.

Johan S. Leistad Even E. Saksvig

Nøvig              Sivert 0. Kvegjersvold

Kretsmøtet tok opp aktuelle saker gjennom årene. De hadde også forslagsrett ved lærertilsetting. Jeg kan ta med et krets­møte som tok opp flere interessante saker:

Aar 1893 den 27. April afholdtes kredsmøte for Bjørnstads skolekreds paa skolestedet Bjørnstad. 8 medlemmer frem­mødte. Forhandlet blev, først om Pontoppidans forklaring skulde afskafes og Laaches træde i stedet i Bjørnstad skole. Ved voteringen blev det enstemmig vedtaget at opfordre skolestyret til snarest mulig at forskafe Laaches Forklaring i Bjørnstads skole dog maa ombytningen skje ved begyndel­sen av et skoleaar. Post 2 om Tugtens afskafelse. Enstemmig vedtaget ble at indgaa til skolestyret med anmodning om at faa den Legemlige Tugts anvendelse afskafet i Bjørnstad skole. Post 3 blev enstemmig vedtaget at andrage skolestyret om at faa skoleugernes antal forøget fra 15 til 24 for anden afdeling ifra neste skoleaars begyndelse.

Johan Leistad               Malena Bjørnstad

E. Bjørnstad                 P. Engen

(Det hadde litt tidligere vært et møte der flertallet vedtok at det skulle være tillatt med fysisk avstraffelse. Det hadde ført til store diskusjoner i bygda.)

Man hadde nok fyrt hardt i ovnene på skolen, for allerede våren 1912 var ovnene sprukne, og man anmodet skolesty­ret om å få nye ovner fra høsten. Det ble argumentert med at man også dermed ville spare brensel. Det ble foreslått å anskaffe «slebne magasinovner» fra Hommelvik støperi, no. 205, til en nettopris kroner 65,46 pr. stk.

— Lønnsøkning

I 1913 ble det besluttet å forhøye godtgjørelsen til Gudrun Vikhammermo fra kr 1,75 til kr 2,00 pr skoleuke for ren­hold av skolelokalene, dog innbefattet rundvask.

— språkform

Språkform i skolen var oppe til diskusjon flere ganger i kretsen. 25. april 1920 ble det holdt avstemming over inn­førelse av norsk mål som hovedmål for undervisningen ved Leistadmoen skole fra høsten 1920. Ved avstemningen fikk «norsken» 18 stemmer og «dansknorsken» 12 stemmer. Skolestyret vedtok med 11 mot 2 stemmer at landsmål skul­le være hovedmål ved Leistadmoen skole. Saken var oppe igjen både i 1933 og 1934. I 1934 ble det igjen innført bok­mål som hovedspråk. Tilsynsutvalget var heller ikke redd for å ta opp kontroversielle spørsmål angående enkeltlærere. Flere ganger tok de saker til skolemyndighetene i fylket, ja, en gang også en sak helt til departementet for avgjørelse.

Da krigen kom i 1940, ble skolen nedlagt for det skulle være feltlasarett på Leistadmoen. Det ble arbeidet med for­skjellige løsninger, og det endte med at lasarettet ble flyttet til Vidarhall ungdomshus. Slik kom skolen i gang igjen.

Befolkningsvekst

Allerede i 1939, den 18. mars, ble det på et møte i tilsynsut­valget diskutert om man skulle bygge en sentralskole, eller om man skulle gå til utvidelse av den gamle skolen, fordi man innså at det snart ikke ville bli plass til alle barna som sognet til skolen.

Saken kom opp igjen den 8. mars 1951. Da hadde tilsynsut­valget for Leistadmoen skole igjen et møte: «Til behandling var, hva en kan gjøre for og med skolens lokaler. Leistadmoen skole vil om kort tid bli helt sprengt, da 1.ste klasse i årene utover vil utgjøre en egen skoleklasse. Etter oppgave fra folkeregisteret vil det i løpet av de 5 første år bli en tilgang til skolen på 160 til 170 barn,–»
(Fra skoletilsynets protokoll)

14. mars 1952 ble det holdt kretsmøte på Vikhov angående bygging av sentralskole. Det var stort oppmøte, og denne gangen var det tomtespørsmålet det gjaldt.
Tre forslag ble fremmet og stemt over: Einar Vikhammers land fikk 46 stemmer. Leistadmoen fikk 13 stemmer og Paul Vikhammers land fikk 9 stemmer.
Det er blitt meg fortalt at et viktig moment var at tyskerne allerede hadde bygd brakker på Einar Vikhammers land.

Ny skole ble bygget på Vikhammer, og Leistadmoen ble nedlagt. I følge dagbok for Leistadmoen folkeskole 1952­1981 er siste skoleår ved denne skolen 1954/55. Etter dette er det Vikhammer folkeskole.

Lærere ansatt i Bjørnstad (Leistadmoen) krets

IfOlge opptegnelser i Malvik bygdebok (Leif Halse, 1959, bind I s. 234) hadde de fire første hele sognet (hele Malvik) som arbeidsplass.

Johannes skolemester	1751	– 1753
Peder Olsen	1758	– 1788
Sivert Olsen øydahl	1788	– 1836
Ole Andreas øydahl	1824	– 1857

De neste Leif Halse har med er:

Lorentz Vold	1876	– 1889
Olaf 0. Vasseljen	1889	– 1892
Jonetta Mæhre	1892	– 1899
Peter Haugan	1892	– 1933
Magnhild Brubak	1900	– 1905
Berntine Ruud	1906	– 1908
Beret Uvaas	1908	– 1909
Anna Lervik	1909	– 1917

Peter Haugan var i tillegg tilsatt som kirkesanger i Malvik kirke. Han var født på Haugan nedre i 1868. Etter Haugan fikk Anton Sundset stillingen som lærer for storskolen i 1934. Han var også kirkesanger. Høsten 1950 ble Olav Engen tilsatt, og Peder Berge var her en tid.

Lærerinner

Ved lov av 1869 ble det tillatt å ansette lærerinner i van­lige skoleposter mot at de bare overtok undervisningen i de lavere klasser eller i rene pikeklasser.

Det var lærerinner som hadde småskolen. Jeg har snakket litt med folk og har fått navn på noen. Jeg vil gjerne høre om flere fra dere lesere.

Gurina Naustan arbeidet der en tid. Hun ble bl.a. hentet inn som vikar etter at hun var pensjonist. Helma Jakobsen (Jansen) var der i hvert fall i 30-årene. Andre lærerinner jeg har hørt om er Ellen Vågbø og Gudrun Steen.

I 1940 kom Kari Homes fra Setesdalen til Leistadmoen. Det var flere år siden hun hadde tatt lærerskolen, likevel var dette den første jobben hun var fast tilsatt i. Det hadde nemlig vært stort læreroverskudd i noen år. Homes var både på Leistadmoen og i Herjuan. Hun brakk benet en gang på skituren mellom skolene og ble liggende på sykehuset i lange tider. Homes leide rom på Vikhammer søndre. Ingrid Leistad fra Leistad øvre kom etter henne. Ellers har jeg fått navn som Margaret Ås og en frøken Nonstad der fornavnet er glemt. Ella Krogh fra Meldal er nevnt.

Mange av lærene bodde tydeligvis på gårder rundt i bygda. Gudrun Bjørnstad f. 1891, har fortalt at da hun var ni år, flyttet en lærerinne inn til dem og bodde i nystua. Hun hadde senga si bak et forheng. Lærerinnen må da ha vært Magnhild Brubak.

Skolestedet Leistadmoen nedlagt. Etterbruk,

Leistadmoen skole ble i noen år benyttet som lærerbolig. Senere ble skolen dessverre revet, og kårhus til eieren av Leistad nedre ble satt opp på tomta. Han solgte gården i 1980, så da ble vel skolen revet i 1978/79.

Nils Granheim, en nabo til skolen, sa at tømmeret i skole­huset var helt fint ennå. Han nevnte spesielt at hjørnene i bygget var særdeles fint laget. Man kunne ikke få et knivblad i mellom stokkene. Han kalte denne måten å lage hjør­ner på brønn-nav.

Inventar i Bjørnstad krets/Leistadmven skole

Bakerst i skoleprotokollen av 1876-1907 finner vi opptegnelser over anskaffelser og inventar. Anskaffet i 1893: Hovedlinjal og 3 lamper. 1894:       Europakart, planiglobium, Dybdahls norgeskart, 2 spyttbakker! 1895: 2 skoletavler uten stativ, 8 pulter, 1 kateter, 1 skap. 1896: Dybdahls plansjer (pattedyrene), håndbok i kirkehistorie av Heggtveith, 1 eksemplar av Lindemanns koraler, fysikkapparater av Beins. Interiørliste: 1 bibel 1 dagprotokoll 1 hovedprotokoll 1 eksamensprotokoll 18 eksemplarer av leseboken (første, annet og tredje trinn i særskilte bind). 1 eks. av Lindemann O.A.R. i siffre 1 eks. av melodiene til sangene i leseboken 1 Kuleramme 5 Kart (Holles planiglobium; Palestina; Leonhard: Europa; Mentzer: Skandinavia og Finland, og over de i bibelen omhandlede land) 1 eks J. A. Bonnevie: Ny mynt, mål og vekt 1 eks Udbye: Sanghefter 12 eks Feragen: øvelsesbøker i skriftlesning 1 Kateter, 1 bord, 2 stoler, 12 pulter 1 Globus 12 eks. Feragen: Regnebøker 1. trinn (utslitte. i stedet: 10 hefter første. og 10 hefter andre av Nicolaisen) 2 eks. Landstads salmebøker 3 eks. Det metriske system 1 Meterstang 2 eks. S.:Naturhistoriske billeder 1 Tellunium 1 S.:bibelske bilder 1 skoletavle med stativ 12 eks. av 1. og 2. del av lesebok i modersmål for folkeskolen på landet av B. Paus og H. Lassen (anskaffet i 1892) 1 eks. av melodiene til «En liten visebok for hjemmet» av Karl Seip, harmoniserte for to like stemmer ved L. M. Lindemann (anskaffet 1892) 1 eks. Håndbok i gymnastikk av J. Bjørnstad 1 eks. Dybdahls anatomiske plansjer over mennesket (benyttes både i Bjørnstads og Herjuans kretser (anskaffet 1892) I 1893 er anskaffet: 1 eks. av Horns geografi 1 salmebok 1 Vogt: bibelhistorie 1 eks av S. Petersen norgeshistorie 1 hovedlinjal 1 større passer 1 bestikk 1 eks. av Berg og Linden naturhistorie

Noen klassebilder

Fra Leistadmoen, ca. 1948/49.
FØrste rekke fra v.: Jon Herjuaune, Marta SjØvold SjØlie, Solveig Leistad,
Ragnhild Leistad Hildur Herjuaune, Tore Sehm.
Bakerste rekke: Terje Langås, Dagfinn Kvande, Håkon Sundseth,
Arnfinn Vikhammermo, Peder Solem, Gunnar SØbstad Lærer Anton Sundseth.