Arbeidstjenesten og Setsaas-leiren i Selbu

Fra Magnus Nilssen har Historielaget Hommelviks Venner mottatt et album som blant annet inneholder en serie bilder fra AT-leiren ved Setsaas i Selbu.
Magnus Nilssen var en av flere lokale ungdommer som i løpet av krigsårene ble utskrevet til AT. Med bildene til Magnus som bakteppe forsøker vi her å beskrive bakgrunnen for Arbeidstjenesten, utbredelsen og hva tjenesten gikk ut på.

AV Ole Christian Iversen (tekst) og Magnus Nilssen (foto)

Porten til AT-leiren ved Setsaas på Selbustrand og fotografen, Magnus Nilssen, fotografert på hjemlige trakter i Hommelvik.

Arbeidstjenesten (AT) var en samfunnstjeneste der unge menn gjennom kroppsarbeid og felleskap skulle bygge veier, demninger og andre fellesnyttige anlegg og infrastruktur.

Idéen om en slik tjeneste sto sentralt i de fleste høyreorienterte bevegelser i Europa i 1920- og 30-årene. I Tyskland ble «Reichsarbeitsdienst» lovregulert fra 1933. I Norge ble ideen lansert av forfatteren Erling Winsnes (1893-1935) og forsøkt realisert av den unge reklamemannen Walter Fyrst, som gjennom 1930-årene arrangerte sommerleire for en frivillig Arbeids-Fylking.

Gradvis nazifisert

Nasjonal Samling (NS) etablerte AT som et tiltak for partiets unge idealister før 2. verdenskrig, men under okkupasjonen ble tjenesten et statlig prosjekt av masseomfang der alle rulleførte ungdommer i fravær av ordinær verneplikt ble utskrevet til obligatorisk tjeneste. AT ble gradvis nazifisert og gjort obligatorisk for unge menn

Gjennom utskrivningene til sommeren 1941, 1942, 1943 og 1944 kom nær halvparten av de rulleførte årskull, til sammen cirka 50 000 norske ungdommer, ut i pålagt samfunnstjeneste fordelt på 84 AT-leirer spredt over hele landet, unntatt Troms og Finnmark.

Arbeidet besto av blant annet veibygging, grøfting, skogsarbeid, jordbruk og andre sivile oppgaver, organisert etter militært mønster.

Selbu var et naturlig område for arbeidstjenesten, med stort behov for jord- og skogbruksarbeid. Setsaas på Selbustrand fungerte historisk som et knutepunkt ved Selbusjøens østende, og området egnet seg godt for logistikk og forlegning. Det ble også etablert en AT-leir ved Nekåbjørgen, på grensen mellom Selbu og Tydal.

Militært system

Selv om detaljerte kilder om selve AT-leiren på Setsaas er sparsomme, er det sannsynlig at leiren fulgte mønsteret fra andre samtidig eksisterende arbeidstjenesteleirer. Dette innebærer brakkeliv, sveiter på opptil 150 ungdommer (en sveit omfattet ca 150 mann pluss befal), faste rutiner, spadeeksersis og arbeid knyttet til jordbruk, skogsdrift og enklere anleggsprosjekter.

AT var organisert etter militært mønster. Man hadde et utskrivnings-vesen og avdelinger som distrikt, tilsvarende Brigade. Fylking tilsvarer bataljon og sveit tilsvarer kompani. Dette var i sin tur inndelt i tropper og lag. Dessuten hadde de aller fleste lederne militær bakgrunn. Den tilsynelatende militante etaten vekket bekymring hos endel myndigheter og enkeltpersoner, ikke minst hos landets evakuerte myndigheter i England og innen Hjemmefronten. De fryktet at AT kunne være skalkeskjul for en senere mobilisering av norske menn tiltysk krigstjeneste.

Harald forteller

Paroler om motstand mot AT ble forsøkt spredt gjennom hele krigen, men hadde ikke særlig effekt. I praksis ble det ikke betraktet som «unasjonalt» å følge utskrivingen. Mange av de som deltok i AT har beskrevet leirene som «et fristed» i krigstiden. Det ble ikke diskutert politikk eller drevet propaganda i særlig grad. De hadde det flere har beskrevet som «en sorgløs tid».

Dette underbygges delvis av blant andre Harald Midtsand som i et intervju med Bjørg Hernes, publisert i Årbok 2003 fra Historielagene i Malvik, forteller at han var utplassert i leiren på Setsaas i Selbu. Midtsand forteller riktignok om lange arbeidsdager og lite glamour, men også om helt vanlig gårdsarbeid, leirkvelder med sang, trekkspillmusikk og annen underholdning og at de som ikke hadde vakttjeneste kunne søke om permisjon i helgene.

Midtsand kom til arbeidsleiren i april 1944, men valgte å flykte derfra og over til Sverige i august. På denne tiden var stemningen i Norge nemlig snudd, og det kom til omfattende offentlig uro som følge av motstand mot den tysk-initierte arbeidsmobiliseringen. Motstandsledelsens parole om å unndra seg i registrering og tjeneste, lest i London Radio 15. mars 1944, fulgt av sabotasjeaksjonen mot AT -arkivene i Oslo 19. mai, førte til stort frafall av norske ungdommer. Politisk ble AT klart svekket i løpet av våren 1944 og leiren på Setsaas ble da også avviklet i løpet av dette året.

Den daglige tjenesten

Den daglige rutinen i en typisk AT-leir var omtrent slik:

• 06.00 Revelje (om vinteren kl. 07.00). Personlig hygiene og ordning på rommene. Frokost, oppstilling og inspeksjon.
• 07.10 To timer med kroppsøving, eksersis og idrett
• 09.00 Annen-frokost
• 10.00 Utrykning til arbeidsfeltet
• 13.00 Middag og hvile til kl. 16.00
• 16.00 Arbeid i tre timer.
• 19.00 Aften

De første 12 dagene var det «rekruttskole» med opplæring i bruk av maskiner, redskaper og arbeidsteknikk. Fra tid til annen ble det lagt inn såkalte kulturelle timer, hvor befalet orienterte om samfunnslære, jord- og skogbruk osv. Så ble det øvet i sang og musikk. AT hadde egen musikkskole og utdannet musikkbefal, som ble sendt rundt i leirene. Det ble også arrangert leiraftener, hvor de innkalte guttene og jentene selv underholdt med sang, musikk og annen opptreden.

Stemning og musikk på rom 302. Utsnitt fra fotoalbumet til Magnus Nilssen som sitter helt til høyre.

Troppetransport med rutebåten Kong Sverre som trafikkerte Selbusjøen første halvdel av 1900-tallet. I storhetstiden mellom 1935 og 1950 fraktet båten opptil 8000 passasjerer i løpet av én sesong. (Nit.no) Foto: Magnus Nilssen

Kilder: I tillegg til bildene fra Magnus Nilssen bygger denne teksten på opplysninger i artikkelen «Arbeidstjenestens organisasjon i Norge 1940-1945», skrevet av rektor Arne R. Haraldstad og publisert av Stiftelsen norsk okkupasjonshistorie, samt intervju med Harald Midtsand i historielagenes Årbok fra 2003, signert Bjørg Hernes.