Anna på Stoppen

Gjengitt fra Årboka 2009 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

«Anna på Stoppen»

AV KARI KNUDSEN OG JORUNN FISKE

Vi vender blikket tilbake i tiden til en kvinne som gikk under navnet «Anna på Stoppen» og som var stasjonsmester på Vikhamar. Hennes egentlige navn var Anna Nøstum, født 10. april 1882 og var nest eldst av 10 søsken. Hun var for øvrig den eneste i søskenflokken som benyttet farens etternavn Nøstum. De andre brukte nav­net Nøstberg slik heimgården het. Hun ble aldri gift og fikk ikke selv barn. Ettersom tiden gikk fikk hun 32 tantebarn.

Jernbane Stasjonen hvor Anna Nøstum jobbet og ble omtalt som «Anna på stoppen«

— Skredderyrket

Anna Nøstum ble ansatt på Vikhamar stasjon 1. mai 1915. Før den tid hadde hun vært i København og lært seg såkalt finere søm. Skredderyrket drev hun i tillegg til jobben på stasjonen i alle år og hadde sin arbeidsstue i samme rom­met hvor hun bodde i den ganske beskjedne stasjonsbyg­ningen. Hun drev også med opplæring i søm for unge damer som ønsket å lære seg denne kunsten.

Hun hadde til og med brevpapir hvor det stod navnet hennes på i tillegg til hvor hun hadde utdannet seg. På Vikhamar stasjon bodde Anna som på hybel i hele sin yrkesaktive tid. Der hadde hun sin systue, og der spiste hun og der sov hun, alt i ett og samme rom. Hun var en sta­selig dame der hun kom syklende i sitt selvsydde bukse­skjørt, en foregangskvinne for kvinnefrigjøringen. Anna var litt overtroisk, hun satte seg aldri til bords i selskap med 13 gjester, da satt hun på kjøkkenet og spiste. Hun gikk heller aldri under en stige.

— stasjonsmes­ter

Hun var et positivt, glad, utadvendt og myndig menneske. Anna klaget aldri på sin tilværelse og hun hadde en stor vennekrets. Alle hennes nieser og nevøer hadde respekt for tanta Anna, men så var hun også tante med stor T. Anna kausjonerte for familien hvis de var i nød og derfor hadde alle stor respekt for henne. Hun sydde klær til mange i familien, og det var mange av tantebarna somfikk julestas sydd av denne driftige damen. Julekort og brev ble aldri lest av Anna før på julaften, men hvis noen av nie­sene eller nevøene ville lese disse fikk de ikke lov til å lese høyt eller kommentere innholdet.

Anna Nøstum var 60 år da hun sluttet som stasjonsmes­ter og flyttet ut av stasjonsbygget. Dette skjedde den 11. april 1942. Hun kjøpte seg hus i Rota og bodde der i mange år. Sine siste leveår hadde hun på Nesset Aldersheim i Hommelvik. Hun hadde ofte besøk av sine tantebarn og øvrig familie både i Rota og på aldersheimen. Hun døde 18. juli 1962, 80 år gammel.