Gjengitt fra Årboka 2019 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV
En kvinneskjebne: Anna Andersdatter Fjølstadtrø – Sverre Saugens mor.
Av Joar Tapper Brobakk
Trofaste lesere av årboka fra historielagene i Malvik vet at Sverre Saugen, som den siste husmann i Fjølstadtrøa, var fjerde ledd etterkommer i Fjølstadtrøa, fra Arnt Olsen Fjølstad (f. 1767) og Siri Knutsdatter Bjørnstad (f. 1779), eiere av gården Fjølstad (15/1).
Deres førstefødte datter Serina (f. 1809) fikk bygsla Fjølstadtrøa i 1851. Da hadde hun og ektemannen Hans Larsen Svedal (f. 1813) fire døtre: Anne Serine (f. 1842), Bolette (f. 1848), Marit (f. 1848) og Marta Regine (f. 1851). Marit ble gift med Sivert Olsen Tapper, Kvegjerdsvoll og er min oldemor. Anne Serine ble gift med Anders Torstensen Malvik (f. 1839). De fikk overta bygslet på husmannsplassen etter foreldrene. De fikk fire barn; Hanna Serine (f. 1865), Torstein (f. 1872), Anna (f. 1879) og Olina (f. 1881).
Her vil vi følge den ene datteren, Anna (f. 1879). Hennes mor døde da Anna bare var åtte år. Faren giftet seg på nytt. Anna vokste opp til en flott, vakker kvinne og etter konfirmasjonen fikk hun arbeid i Trondheim. Anna ble 4. oktober 1902 mor til Sverre Saugen. Men det kom aldri til noe giftermål med faren, Reidar Saugen.
Berit Vikhammer, æresmedlem i Malvik historielag, har i årboka for 2003 en omfattende artikkel om Reidar Saugens slekt. I år 1900 var Anna tjenestepike i Trondheim hos handelsmann Lars Storrø jr. som var født i Budalen og kona Marianne. Anna hjalp til i huset og sto også i butikken i Kongens gt. 29 når det var nødvendig. Reidar Saugens slekt kom også fra Budalen, så det er grunn til å tro at det var hos kjøpmann Storrø, Anna traff Reidar.
— Anna emigrerte til Amerika
Videre forteller historien at Anna emigrerte til Amerika i 1905. Hun satte igjen Sverre hos sin far og stemor og så aldri mer sønnen igjen. Da var Sverre to og et halvt år. Vi vet at Anna i Amerika ble gift med Anders Stafne.
Det er mange som har lurt på hvordan dette gikk til, og mer kunnskap fikk vi i fjor da Rennebu historielag ga ut boka «Amerikaslekter – Utvandringen fra Rennebu.» I tillegg har jeg en større samling amerikabrev fra Annas to utvandrede søskenbarn, min mor Marits onkler, Sigurd (f 1880) og Andreas (f 1885) Voldberg. I flere brev fortelles det om kontakten mellom Anna og de to søskenbarna Sigurd og Andreas ( Andrew i Amerika)
Sigurd skriver i april 1905 et brev fra Minneapolis til broren Andreas følgende; «Jeg har fått brev fra Anna Fjølstadtrø om at hun skal reise til Minneapolis. Jeg har skrevet til hende og spurt om hun vil tage med sig en pakke for mig. Jeg har ennu ikke noe svar fra hende. Vil du være så snild at gaa og treffe Anna og spørge hende om hun kan tage med sig en pakke for mig.”
Et nytt brev fra Sigurd i Minneapolis 3. september 1905, hjem til Andreas, åpner slik; ”Jeg har mottaget dit brev fra lang tid siden og ligedan de saker som du sendte mig med Anna Fjølstad, saa vil jeg da sige dig tak for besværet.
Anna Fjølstad har jeg talt med siden hun kom hit. Hun reiste ut paa landet til sin kjæreste. Det var vist tanken at de skulde gifte sig snart som jeg forsto. Hvor har hun ungen sin (Sverre) og hvem betaler for den?»
— Rennebu-boka
Det Sigurd skriver, samsvarer godt med det Rennebu-boka kan fortelle: «Anders Andersen Stafne (f. 1879) reiste fra Trondheim 23. mai 1900 og ankom New York 6. juni med S.S. «Oceanic» fra Liverpool. Han skulle til Hans Sanden, farmer ved Florence, Lyon, Minnesota. Anders var heime en tur fem år seinere og reiste ut igjen fra Trondheim 17. mai 1905, sammen med Knut og Marit Skjerve. Reisemålet denne gang var Minneapolis. Han ankom Boston, Mass. 1. juni med S.S. «Ivernia» fra Liverpool. Tok homestead (kjøpte jord)18. juli 1905 i Lincoln Minnesota. Gift med Anna Fjelstad (eg. Fjølstad) født 1879 i Malvik. Flyttet før 1918 til Shelbourne, Lyon, Minn.»
— var et flott kvinnfolk
Så langt Rennebu-boka. Anders Stafne kom altså heim til Norge igjen i 1905. Alt tyder på at det var for å hente kjæresten Anna med tilbake til Amerika. Men når ble de kjærester? Sannsynligvis før Anders Stafne første gang emigrerte i 1900. Da var det svært uheldig for forholdet dem imellom, at Anna fikk Sverre med Reidar Saugen i oktober 1902, og muligens var Anders årsaken til at det ikke ble noe giftermål mellom Anna og Reidar.
Men kjærligheten til Anna var tydeligvis sterk hos Anders. Beskrivelsene av henne i brev hjem bekrefter at Anna nok var et flott kvinnfolk. Det var henne og ingen annen Anders ville ha, uansett hva som hadde skjedd mens han var borte. Anders tilga Anna hennes «feiltrinn», men han aksepterte ikke at Anna tok med seg vesle Sverre til Amerika. Anna reiste nok i følge med Anders Stafne 17. mai 1905 og de holdt sammen siden.
Anna og Anders giftet seg 27. august og deres førstefødte, Alvin, så dagens lys 8. august året etter. Portrettet av Alvin som voksen viser en meget vakker mann.
Anna må ha vært ei sterk kvinne som gjennom sine første 16 år i Amerika bar fram ni barn. Tvillinger fikk hun også, i likhet med både mormor Cerina (egen skrivemåte) og oldemor Siri. Flere av barna nådde en svært høy alder.
Anna fikk hele ni barn i Minnesota:
- Alvin (8. aug. 1906 – 1968)
- Rut (1908 -2004)
- Arthur Conrad (1909 – 2002)
- Roy (1911- 1968)
- Edward Theodore (1914 – 1994)
- Herman Martin (1916 – 1979)
- Kenneth Leonard (1919 – 2003)
- Gordon Ervin (1919 – 1998) tvilling
- «Baby» Stafne ca 1920 (spebarnsdød?)
Rennebu-boka har fyldige opplysninger om livsløpet til alle disse. Så for de av leserne som ønsker å få vite mer, henviser vi til denne boka.
I Amerika hadde søskenbarna Sigurd og Andreas god kontakt med Anna hele livet og Andreas besøkte Anna jevnlig. Men brev de sendte heim forteller lite om barneflokken til Anna og hennes strevsomme liv.
Her må vi ta et langt sprang i tid før vi igjen finner et brev hvor Anna er omtalt. Andreas (nå Andrew) Voldberg skrev et langt nyttårsbrev 24. januar 1938 til sin bror Johan Tapper (min morfar). Andreas hadde skiftet bil våren 1937 og la ut på en lengre tur.
Her kommer noen utdrag;
«Jeg tok av en hel uke, nu skal du høre hvordan jeg benyttet den:
Vi tok turen herfra (Glen Flora, Wisc) og til La Crosse. Der besøkte vi Herman Følstad. Vi blev vel mottagen. Han bød oss stoppe natten over hvilket vi jorde. Han har et triveligt hjem, hans kone er tysk. Han var svært intresered i sine foreldres hjemsted. Næste dagen da vi skulde til at ga, kom samtalen om en av hans gamle kamerater som ennu lever. Han heter Ole Bostad og hadde to brødre. Han trodde dem var død. Desse tre brødre var som jeg kan regne ud, fra den pladsen vi kalte for HAARAAN. Det bliver vel nærmest sydøst for Vomma i Kvegjerdet som vi kaldte.» (Det han mener, men som han ikke helt husker navnet på, må være husmannsplassen Holloen. De var en liten plass under Bostad Vestre, på grensa til Kvegjerdet. Denne plassen er kort nevnt i Malvik bygdebok I B, s 186).
«Vi forlater snø og is og går inn i Minnesota med Anna Fjølstadtrøs hjemsted som mål. Vi går jennem Minnesotas præktigste farmland, velstelte gaarder overalt. Fine kreaturer, somme for melk andre for bif. På omtrent hver farm kunne vi se hønseflokker paa flere hundrede. Sement veie over alt saa det var en lyst at kjøre.
Bildet er fått av Inger Bjørnaas, Rennebu.
— i deres hyggelige hjem
Etter 300 miles kjøring kom vi frem til Anna og Anders hjemsted. Siden sist jeg var der har det blevet store forandringer der ligesom alle andre steder. Vi blev vel mottaget i deres hyggelige hjem. Anna er den samme som den tiden hun var i Norge, untagen hun begynder og vise aarenes elde. Hun er lik sin far i hudfarven. Vi stoppet der 3 nætter og to dager. Tørken og de dårlige avlinger de siste aarene har sat sit præg. Foresten saa det ut som dem hadde det bra. Vi forlater vores venner og drager paa hjemveien. Før vi reiste fra Stafne tog vi en dag og kjørte et stykke ind i Sør-Dakota for aa se terenget. Det var den samme flate prerien og tørrere dets lenger vi kom vest. Vaar eldste sønn Axel var med os.»
Anna døde i 1950, 71 år gammel, og ble gravlagt på Opdal Cem, Florence, Lyon, Minnesota. Enkemann Andrew var en tur til Norge i 1952. Han døde 10. mai 1979 i Lyon, Minn. Da var han 100 år gammel!
— for å få høre Norges-nyt
Under besøket i Trondheim ble Anders Stafne invitert opp til de ugifte søstrene, Marta og Serina, to av Annas søskenbarn. De hadde en stor leilighet i Elgeseter gt. 6. De hadde også invitert Sverre Saugen dit sammen med Anders, noe som kom helt uforberedt på Stafne. Det ble visstnok et dramatisk og lite hyggelig møte. Sigurd Voldberg hadde også vært hjemme i Norge det året. Etter at Sigurd var kommet tilbake til Glen Flora inviterte, bror Andreas ham på søndagsmiddag for å få høre Norges-nytt Det Andreas da fikk vite om møtet i Elgesetergate, kommenterte han på følgende vis til bror Johan i et brev 18. august 1952:
«Da fortalte han at Stafne har været hos Martha og Serine og der har dem faaet til et møte mellom Annas sønn Sverre og Stafne. Annas afferter (affærer) var oppjort i mellom dem før dem blev jift og aldrig været nevnt siden. Resten av familien (Stafne) ved ingenting. Til mig ser det ut som en ondskabsfuld handling. Kanskje dem ikke forsto hvad dem jorde? Jeg haaber du har faat nyheder jennom dem. Stafne var her for et aar siden sammen med to av sine sønner. Dem stoppet over natten og vi hadde en god tid sammen.»
Dette siste brevet forteller mye om Annas vanskelige valg da hun måtte forlate sønnen Sverre for å kunne gifte seg med Anders Stafne. Hennes brev hjem til Fjølstadtrøa, var alle adressert til faren, en brevkopi henger innrammet på stua i Fjølstadtrøa. Der henger også et stort portrett av Anna.
Med dette er det vel naturlig å avslutte disse glimt fra Anna Andersdatter Fjølstadtrøs begivenhetsrike liv og virke.
