Gatenavn i Hommelvik

Denne artikkel er hentet fra Årboka for 2010. Skrevet av Øyvind Kristiansen som var en beriket lokal historikker i Hommelvik.
Gjenngitt i sin helet med tillatelse fra Årbokkommiteen. Komplettert med bilder fra bildearkivet til HHV.

Det var først etter siste verdenskrig at økende innflytting og boligbygging førte med seg et behov for mer presise bosted­sadresser. Lokalsamfunnet Hommelvik var forholdsvis over­siktlig ved at du bodde på Mojalet, Grønberg, Nessbakkan, oppe i Løfta eller Solbakkan.
Uansett om du bodde i Vika, Muruvika eller Rota kjente alle hverandre. Var det navne­likhet ble det brukt en ekstra bokstav knyttet til fornavnet eller navnet på boligtomta eller området hvor vedkommende bodde.

Det var først på 1950-tallet at Postverket begynte å bringe posten ut til folk og næringsliv. Inntil da måtte du hente posten selv på postkontoret. Postmesteren i Hommelvik hadde gode lokalkunnskaper og sorterte posten inn i reolene som dekket en hel vegg.

. Helt konsekvent var komiteen ikke

Men da postombæringen starta, ble det behov for et bedre system. Kommunen oppnevnte en gate-komite. Om komiteen hadde sine øyne rettet utover Vikas afærer, vites ikke, men som i for eksempel New York med sine streets og avenyer, ble gater i sør-nord retning foreslått kalt gater og de øvrige veger. Helt konsekvent var komiteen ikke, og senere komiteer forlot denne ordningen. Om det var med vitende vilje, skal ikke sies.
Så tok komiteen det standpunkt at de ikke ville knytte personnavn til gatene, men de gjorde ett unntak ved at hovedgata på Mojalet ble knyttet til Reidar Jenssen. Prinsippet ble likevel ikke fulgt konsekvent.
Senere fikk vi for eksempel Johan Nygaardsvolds gate etter hans død i 1952. Den skotske trelasteksportøren Lewis Miller ble også husket med en veg. Det var en viss uenighet i kom­munestyret om det skulle skrives veg eller vei. Etter en del diskusjon endte de opp med å benytte veg som basis.

Opp gjennom årene med skiftende komiteer ble opp­finnsomheten på vegnavn stor. Fra navn knyttet til blomster og dyr, til skogsbær, musikkinstrumenter og himmellege­mer. Navn fra nabokommunene Stjørdal og Trondheim ble og i noen grad kopiert. Det kunne få uante følger som da en huseier på Vikhammeråsen med «himmelsk» gatenavn, fikk et lass matjord tippet i innkjørselen. Jorda skulle ha vært kjørt til et gatenummer på Stubban i Trondheim som hadde samme navn!

. Slik mistet vi Kiellandhaugen

I dag(2010) har vi ikke noen gatenavnkomite . Navn i de nye byggefeltene, som på Sveberg, er det saksbehandlere på teknisk etat som gir. Større områder har samme vegnavn, som for eksempel Smiskaret og Liavegen. Slik mistet vi Kiellandhaugen og Lundlivegen.
På et møte i Trondheim for noen år siden, som Statens Kartverk arrangerte, ble kom­munene oppfordret til å ta vare på navn med lokal tilknyt­ning og det ble gitt uttrykk for at de lokale historielagene ble benyttet før navnsetting. Bortsett fra planlegginga ved utbygginga i Fota, Moan og Sandfjæra, er dette ikke gjort.

Så til et knippe av gate- og vegnavnene i Hommelvik og omegn:

Reidar Jenssens gate

(fra Movegen til øya idrettsanlegg).

Reidar Jenssen var født i 1881 på Halstad gård. Hans far Lauritz Nicolai var vår første ordfører da Malvik ble egen kommune i 1891. Reidar Jensen var ordfører for Høyre i 1923 – 25.

Reidar Jenssen (Foto: Aasback)

Han var redaktør av lokalbladet «Hommelviken» i 1912. Som eier av Halstad og Moen gård begynte Reidar Jenssen i 1912/13 å legge ut tomter på Mojalet. Tilflyttingen til Hommelvik var meget stor, og behovet for boligtom­ter var sterkt økende. Jenssen sørget for at boligrekkene dannet brede og vinkelrette gater hvor det var mulig. Tomtestørrelsene varierte fra 3/4 mål og oppover slik at det kunne anlegges hager og bygges uthus. Tomt til Folkets Hus ble solgt i 1915. Halstad gård leverte også strøm til mange av boligene. Helt fortjent var det at hans navn ble knyttet til den brede, fine gata på Mojalet.

trakk seg som redaktør

Redaktørjobben i «Hommelviken» krevde mye tid og økonomiske utlegg. En tid var det to lokalaviser i Hommelvik. Den andre var «Homla» som var sosialistisk. Avisene lå i heftig ordkrig med hverandre. Jenssen følte seg nok ikke helt vel overfor de ondsinnede innlegg i sin avis som klokker, lærer og kirkesanger Kristian Høvik hadde mot sosia­listene. Da Jenssen trakk seg som redaktør i «Hommelviken», kom denne smedevisa på trykk i konkurrenten «Homla».

«Farvel, hr. Jenssen, og takk for alt som du ikke skrev.
Men før du gikk burde du fortalt, hva som bort deg drev.
Var du blitt trett av den lille klikk og dens klokkersnakk?
Og tok du derfor din hatt og gikk og sa mange takk?
Men redaktør blir du aldri mer, for du tjente tynt.
Å selge tomter til Per og Pål skaffer mer mynt».

Reidar Jenssen døde i 1943.
Han ble påkjørt av toget ved den usikrede overgangen fra Millertomta.

Johan Nygaardsvolds gate

(fra Malvikvegen til Nessbakkvegen)

At bygdas store sønn, statsminister Johan Nygaardsvold, etter sin død i 1952 fikk denne gata oppkalt etter seg, var naturlig. Hans barndomsheim som ble flyttet ned fra Nygårdsvollen, ligger i denne gata. Tidligere benevnelser som «Stykket» og «Gata» er det nå få som bruker. Navnet «Stykket» skriver seg fra «Hommelvikstykket» som var dyr­kamark under gården Karlslyst.

Torggata

(fra Selbuvegen til J. Nygaardsvolds gt.)

Etter hvert som kommunen ervervet eiendommene i det området som i gamle dager ble kalt Grustaket (gravd ut i forbindelse med anlegget av Meråkerbanen), ble det rom for et område som skulle bli stedets torg og plass for utendørs kulturaktiviteter. At plassen siden 1992 da Rådhuset sto fer­dig, er brukt til parkering, er nå så.

Kirkegata

(fra J. Nygaardsvolds gt. til Malvikvegen)

Lite brukt gate som ligger bak banken og ender i rett vinkel ned til Malvikvegen. Gata har ikke fast dekke.

Movegen

som går fra Selbuvegen og ender i Reidar Jenssens gate, og Motrøvegen som er en blindveg som ender opp under «Klokka-ti-haugen», har sine navn etter gården «Moen» som lå i dette området kalt Mojalet.

Maivegen

(fra Torggata til Folkets HuslMotrøtunet) Navnet har sin bakgrunn i at 1. og 17. mai-feiringen preget denne gata opp mot Folkets Hus. Senere har jo ungdoms­skolen blitt arena for 17. mai, men barnetoget krysser fort­satt gata.

Millers veg

(blindgate fra Torget til «Sneppen»)

Skotten Lewis Miller drev sagbruk og utskiping av trelast i Hommelvik basert på svensk tømmer og trelast fra Jåmtland over Meråkerbanen. Hans virksomhet var med å utvikle Hommelvik som et betydningsfullt tettsted. Miller var det som sørget for at Frelsesarmeen slo seg ned i Hommelvik og hadde sine møter på «Saligberget». Gata har ennå ikke fått fast dekke.

Stubbvegen

(blindveg fra R. Jenssens gt)

Navnet forteller at denne gata er kort, bare ca. 75 meter. Peder Slind som bodde i denne gata da den ble døpt, likte ikke navnet og ga kraftig uttrykk for det. Selv om gata er kort har den heller ikke fast dekke.

Nessvegen

(fra J. Nygaardsvolds gt. til gården Nesset) Har navnet sitt fra gården Nesset som også i sin tid var kommunens aldersheim. Foruten å være en boliggate er den adkomstveg for kommunens tekniske uteavdeling som lig­ger på eiendommen Nesset.

Danielstrøa

(blindveg fra Havnevegen)

En boliggate langs Homla som har navnet sitt fra Daniel Johnsen Kolbotten som bodde på Bomberget. Han var skip­per på «Hommelvikjekta». Den tilhørte kjøpmann Eriksen på Elvebakken. Daniel brukte trøa langs elva Homla til sitt bufe.

Øvre Solbakken

(fra Malvikvegen)

Opprinnelig ble denne vegen kalt Langåsen da kommunen anla et boligfelt der. Men eieren av naboeiendommen mente å ha eneretten til navnet da Langåsen lå på vedkommendes eiendom.

Gammelløfta

(sideveg til Selbuvegen)

Området hette opprinnelig Moløfta. Gammelløfta var gamle tiders veg for de som skulle til, for eksempel, Mostadmarka. Vegen er bratt og det var et slit for de som kjørte varer til og fra Jernverket. I 1888 ble det bygget ny veg der Selbuvegen nå går. I dagligtale ble vegene omtalt som Nyløfta og Gammelløfta. Årstallet for da vegen i Nyløfta ble anlagt, var hugget inn i fjellet og i dagligtale ble det for eksempel sagt at de møttes «ov’om» eller «ne’ om» årstalan. Årstallet for­svant i 1958 da vegen ble utvidet.

Harrangflata

(sideveg til Dalabakkan)

Verksmester ved Hommelvik Verft & Støperi, Bernt Harrang, bygde eiendommen Grønvang i 1909. Den ble senere kjøpt av Arnulf Gjervan, og eies nå av Jan Bakke.

Østre Kirkeveg

Til slutt nevnes to gater som ikke lenger eksisterer: Den ene var østre Kirkeveg. Vegen skilte den gamle og nye kirke­gården, men er ikke lengre åpen for allmenn trafikk.

Fjordgata med Svahyllan utenfor Verftet

Den andre gata er Fjordgata som lå mellom jernbanelina og slip­pen på Hommelvik Verft & Støperi. Her lå tre små hus som også ble kalt Svahyllan. Gata og husa forsvant da Verftet kjøpte området og utvidet